Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Egentlig kan jeg ikke helt huske når det begynte, siden jeg er vokst opp med at både min far og bestefar drev i det små med fotografering og 8mm film. Mitt første kamera var et Agfa Click-1 (6x6 mellomformat), som ligner litt på dagens Holga, mens det neste var et Olympus Trip 35 som jeg ødela når jeg skulle «reparere» det. Etter en tids sparing kjøpte jeg en Nikkormat Ftn, lurer på om ikke det var i trettenårsalderen, og utvidet etter hvert med komplett mørkeromsutstyr på loftet. Det ble en god del fotografering og eksperimentering i tiden som fulgte, og jeg solgte også noen bilder til Lofotposten. Høydepunktet i den karrieren var vel når jeg klarte å selge et bilde som kom på forsiden (og tre inni) i forbindelse med at helserådet stengte den falleferdige skolen, og betalingen var upåklagelig.
- Mørkerommet ble pakket ned når jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, og har siden aldri sett dagens lys. Utover åttitallet ble det bare litt sporadisk fotografering fram til lukkeren havarerte på Nikkormaten. Foreldrene mine var på reise i Europa på det tidspunktet, og jeg benyttet anledningen til å få dem til å kjøpe et nytt Nikonhus (F-301) i Andorra hvor prisen var ca 40% av norsk pris. På slutten av åttitallet var jeg på klassetur i New-York, og for første gang begynte jeg å gå med kameraet påslått og klart hele tiden i tilfelle «noe» skulle skje.
- Jeg hadde fortsatt bare en 50mm, og når jeg ankom NY skjønte jeg at det var håpløst (alt var så stort), så det var bare å løpe innom første og beste fotobutikk og rykke ut en 28mm. Et interessant sammentreff, siden jeg da også skjønte at dette var veien å gå i forhold til det som jeg nå vet heter gatefotografi, og vidvinkelen ble stående permanent på kameraet i mange år mens jeg utforsket sjangeren uten å vite at det var en sjanger.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Det er ikke så lett, men i hovedsak er jeg på utkikk etter en liten historie å fortelle, vente på at noe uten om det vanlige dukker opp, eller en dagligdags hendelse sett fra en ny og kanskje humoristisk vinkel. Når jeg tar bilder av mennesker pleier jeg å gjøre unna noen «pliktbilder» først, og når folk slapper av og tror det er over angriper jeg, gjerne med et skudd fra hoften på kort hold. Problemet med slektningene er at de vet hvordan jeg holder på, så med en gang jeg har et fotoapparat i hendene blir de litt stive.
- Gatefotografi er spennende, og etter hvert har jeg kommet til at det eneste som fungerer er å gå nært med vidvinkel. Det krever mot å gå nært, og «offeret» kan også bli for oppmerksom på fotografen slik at jeg går glipp av situasjonen, men jeg har utviklet en del sleipe triks for å komme nært. Bruce Gilden har vært en stor inspirasjonskilde på dette området, men jeg er ikke fullt så dristig.
- Ellers er jeg opptatt av linjer, mønstre, symmetri og komposisjon, som jeg utforsker på turer i skogen, fjellet og ved sjøen. Det handler vel om å få et eller annet ut av ingen ting.
Kan du fortelle litt mer om teknikkene du har utviklet for å komme nært?
- Først og fremst gjelder det å unngå og holde kameraet opp til øynene slik at «modellen» blir oppmerksom på kameraet, men heller skyte fra forskjellige vinkler uten å bruke søkeren. Hvis motivet er mer statisk kan det være smart å se en annen vei ide man tar bildet, spesielt hvis omgivelsene er så stille at lyden fra apparatet er lett hørbart. Man kan også utnytte støy til å kamuflere kameralyden, for eksempel kan man vente med å eksponere til en bil kjører forbi eller noe annet støyende inntreffer hvis man har tid og mulighet. Ofte er timing viktig i gatefotografi, og det kan også være en fordel å prefokusere objektivet slik at man ikke risikerer at autofokusen forsinker skuddet når man går nært og kun har ett forsøk. Jeg pleier alltid å bære kameraet i hånden med stroppen snurret rundt håndleddet, noe som er mer diskret enn å bære det på magen.
Kan du fortelle litt om hva som er et godt gatefotografi for deg?
- Det er kanskje et utslitt uttrykk, men Henri Cartier-Bressons «The Decisive Moment» er hva det handler om. Et magisk øyeblikk der «noe» skjer, kanskje flere tilfeldigheter som møtes, noe uforutsigelig komisk i en hverdagslig situasjon. Komposisjon er også et viktig. Linjer, flater, mønster, snitt og farger kan også være med å underbygge historien. Men først og fremst handler det om at fotografen evner å fange et magisk øyeblikk.
Kan du fortelle litt om hvilke grep du selv har gjort for å bli en dyktig amatørfotograf?
- Jeg har aldri vært på noe slags kurs eller workshops, og er vel det man kan kalle selvlært. For å lære mer har jeg brukt mye tid på å bla i fotobøker, og da spesielt kunstfotografi, der jeg finner inspirasjon i fotografer som går langt i å utfordre betrakteren. Et godt eksempel er bildene av Christine Istad, som er veldig annerledes enn noe jeg selv kunne ha tatt, men samtidig viser at det er mange veier å gå. Fotografering har et uunngåelig innslag av teknikk, og de første årene brukte jeg en del tid på å lese teori. Men det viktigste har vært å trene i å se etter motiver og situasjoner, og da er det greit å ha såpass øvelse i å bruke kameraet at man ikke står og fomler med knapper og brytere når man skulle ha trykket på knappen. Jeg har lært mye gjennom å lese blader, men det er vanskelig å finne noen uten alle disse evindelige utstyrstestene. De siste årene har jeg lest det engelske Black&White Photography fast, og hentet mye inspirasjon derfra.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Som amatørfotograf har jeg det privilegium at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, og den sterkeste ambisjonen er at fotograferingen skal være morsom og utviklende. For tiden holder jeg på med research i forhold til eldre teknikker for å fremstille print, og det er mulig jeg vil forsøke noen av disse metodene i nærmeste framtid med noen av skogbildene mine for å bringe dem mer i en mer abstrakt retning. Jeg har også en ambisjon om å arbeide mer med ren kunstfotografering for å utvikle interessen for abstrakt kunst videre. En liten drøm er nok å komme så langt at det kan bli aktuelt med en utstilling, men jeg føler vel at det er et stykke igjen før jeg har et tema eller en stamme av bilder som holder til en egen utstilling.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- All slags kunst inspirerer meg, også andre typer kunst enn billedkunst, men det viktigste er å la seg inspirere når man tar bilder. For eksempel hvis man går en tur i skogen og ser en kvist på skrå. Det kan være mye inspirasjon i en kvist på skrå!
Hvilke fotografer inspirerer deg)?
- Veldig mange, men jeg får nevne noen få:
Jeg setter Rune Johansen svært høyt med sine jordnære skildringer. Mulig det har noe å gjøre med at jeg kommer fra Nord-Norge og kjenner igjen miljøet. Magasinet i Dagbladet har flere fabelaktige fotografer, og det er grunn nok til å kjøpe det hver lørdag og bare se på bildene. Martin Parr har en utrolig morsom tilnærming til fotografering, ikke rart han er omdiskutert. Anders Petersen er jo bare i en egen klasse, enkelt og greit.
- Foto.no har også mange som inspirerer på forskjellige måter, men det er litt vanskelig å trekke fram enkeltpersoner. Knut-Inge Johnsen har vært til stor inspirasjon når det gjelder enkle ujålete portretter tatt rett på, og han har sammen med Torild Høyland vært sterkt medvirkende til at jeg skaffet meg mellomformatkamera med sjaktsøker. Både Håvard Kallestad, Rune Egenes og Carl Martin Nordby har en egen gjenkjennelig «punsh» i bildene som er spennende, mens Kristoffer Landsend beveger seg motivmessig veldig likt det jeg selv gjør. Eirik Holmøyvik , spesielt med sine Holgabilder, har vært til stor inspirasjon. Lurer på om jeg må kjøpe et slikt kamera, alt man peker på blir jo konvertert til kunst!
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- For det meste tar jeg ting på sparket uten å ha noen spesielle prosjekter, men hvis jeg har funnet et interessant statisk motiv, for eksempel arkitektur eller landskap, har jeg prøvd å vende tilbake flere ganger for å arbeide videre med samme motiv. Spesielt gjelder dette for å se motivet i forskjellig lys. Bildet «Oslo» ble tatt på denne måten i andre forsøk, og jeg har vært der jevnlig etterpå uten å få noe mer ut av det (bildet med Oslo konserthus). En tidligere kollega sa en gang: «man må skape sitt eget univers», og det tror jeg kan være noe å ha i bakhodet.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Til daglig bruker jeg et Pentax K10D digitalkamera, stort sett bare med kitobjektivet, men har også to lyssterke manuelle fastobjektiver (35/2.0 og 50/1.8) som er fine å ha i bakhånd til svakt lys og innendørsfotografering uten blitz.
- Jeg har også et Kowa Super 66 mellomformatkamera med to objektiver (85- og 55mm), som jeg kjøpte ved et «uhell» på eBay etter å ha gitt et skambud. Et morsomt kamera å arbeide med siden det gir et helt annet uttrykk i bildene enn småbilde, sikkert også siden man arbeider langsomt og tenker litt mer før man trykker på knappen.
- Det tredje apparatet er et mellomformat Holga WPC pinhole kamera, som tar 6x12 cm bilder med en billedvinkel på ca 120 grader. Etter en del mekking for å få det til å fungere skikkelig, er jeg utrolig fornøyd med denne «plastboksen» som gir akkurat det uttrykket jeg var ute etter.
- Mitt forhold til utstyr er at jeg skaffer det jeg trenger, og har nok erfaring til å vite hva som må til. Denne filosofien gjør at jeg klarer meg med rimelig og gjerne brukt utstyr så lenge det gjør jobben. Jeg har satset på Pentax hovedsakelig pga stabiliseringen i huset som også virker med de gamle objektivene.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Siden jeg har utdannelse og bakgrunn fra hardware og softwareutvikling, var overgangen til digitalkamera helt udramatisk, og jeg arbeider også kun digitalt med mellomformat etter at filmene er scannet. Det som er den største forandringen fra «gamledager» er denne fantastiske kontrollen man har på alle trinnene i den digitale prosessen, og at man kan arbeide litt etter litt ved tid og anledning. Dette er nok en medvirkende årsak til at interessen blusset kraftig opp igjen når jeg anskaffet digitalt utstyr for noen år siden.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Portfoliobilde 8, et pinholebilde av operabygget er jeg veldig godt fornøyd med. Speilvendingen fikk fram fine mønstre og flater, samtidig som bygget er lett gjenkjennelig. Blåfargen mot de hvite og grå flatene synes jeg ble fin.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har valgt ut litt av hvert for å vise de forskjellige tingene jeg har arbeidet med, både gatefotografi, landskap og arkitektur. Portfoliobilde 1 er et av de første bildene med gatefotografi tatt i New York. Portfoliobilde 10 selvportrett fra et gatekjøkken i Athen viser en typisk måte å holde kameraet på.
- Portfoliobildene 1,7,10 og 18 er tatt med 35mm, mens 4, 16, 17 og 19 er tatt med mellomformat mens resten er tatt med digitalkamera.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Absolutt. Det er mye inspirasjon å hente på foto.no. Spesielt på billedgalleriet kan det være «skjulte skatter» av uferdige eksperimenter fra fotografer som prøver ut nye ting, mens billedkritikken er litt mer for dem som kjører «safe».
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Redaksjonelt stoff er en viktig del av foto.no, og der kan det se ut som om det har vært en positiv utvikling som sikkert kan videreføres. Brukerportrettet er en kjempegod idé som jeg mener kan fortsette i samme form som i dag, og det er jo stoff til hundre år framover.
- En litt mer omfattende ide kan være å lansere foto.no-utstillingen, der for eksempel medlemmene sender inn ett bilde hver, og en jury velger ut et antall bilder som stilles ut i et galleri for en kort periode. Dette kan være en årlig begivenhet som er med på å skape litt blest rundt foto.no.
- Antallet bilder på billedgalleriet kan til tider være litt overveldene, så jeg lurer på om ikke kvoten med hell kan reduseres litt slik at hver enkelt må være litt mer selektive med hva man legger ut.
- En annen ting jeg har tenkt litt på er om opplegget med billedkritikk og billedgalleri har
svart til forventningene siden det i grove trekk ikke er noen stor forskjell i måten billedkritikk blir gitt på i de forskjellige fora. Kanskje denne idéen med grupper som man finner på nettstedet Flickr kan være en vei å gå, der medlemmene selv oppretter grupper med forskjellige tema, og hver enkelt kan melde seg inn etter interesser.
- Diskusjonsforumet på foto.no er noe for seg selv, og det er vel ikke så mye mer å si enn å oppfordre medlemmene til å ta godt imot nye medlemmer slik at rekrutteringen sikres. Siden forumet ikke er moderert, har jeg lurt på om ikke det hadde vært en mulighet at trådstartere kan moderere sine egne tråder?
- Og kjære veteraner, slutt å forhærlige foto.no slik det var i gamledager. Vi lever nå!
- Egentlig kan jeg ikke helt huske når det begynte, siden jeg er vokst opp med at både min far og bestefar drev i det små med fotografering og 8mm film. Mitt første kamera var et Agfa Click-1 (6x6 mellomformat), som ligner litt på dagens Holga, mens det neste var et Olympus Trip 35 som jeg ødela når jeg skulle «reparere» det. Etter en tids sparing kjøpte jeg en Nikkormat Ftn, lurer på om ikke det var i trettenårsalderen, og utvidet etter hvert med komplett mørkeromsutstyr på loftet. Det ble en god del fotografering og eksperimentering i tiden som fulgte, og jeg solgte også noen bilder til Lofotposten. Høydepunktet i den karrieren var vel når jeg klarte å selge et bilde som kom på forsiden (og tre inni) i forbindelse med at helserådet stengte den falleferdige skolen, og betalingen var upåklagelig.
- Mørkerommet ble pakket ned når jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, og har siden aldri sett dagens lys. Utover åttitallet ble det bare litt sporadisk fotografering fram til lukkeren havarerte på Nikkormaten. Foreldrene mine var på reise i Europa på det tidspunktet, og jeg benyttet anledningen til å få dem til å kjøpe et nytt Nikonhus (F-301) i Andorra hvor prisen var ca 40% av norsk pris. På slutten av åttitallet var jeg på klassetur i New-York, og for første gang begynte jeg å gå med kameraet påslått og klart hele tiden i tilfelle «noe» skulle skje.
- Jeg hadde fortsatt bare en 50mm, og når jeg ankom NY skjønte jeg at det var håpløst (alt var så stort), så det var bare å løpe innom første og beste fotobutikk og rykke ut en 28mm. Et interessant sammentreff, siden jeg da også skjønte at dette var veien å gå i forhold til det som jeg nå vet heter gatefotografi, og vidvinkelen ble stående permanent på kameraet i mange år mens jeg utforsket sjangeren uten å vite at det var en sjanger.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Det er ikke så lett, men i hovedsak er jeg på utkikk etter en liten historie å fortelle, vente på at noe uten om det vanlige dukker opp, eller en dagligdags hendelse sett fra en ny og kanskje humoristisk vinkel. Når jeg tar bilder av mennesker pleier jeg å gjøre unna noen «pliktbilder» først, og når folk slapper av og tror det er over angriper jeg, gjerne med et skudd fra hoften på kort hold. Problemet med slektningene er at de vet hvordan jeg holder på, så med en gang jeg har et fotoapparat i hendene blir de litt stive.
- Gatefotografi er spennende, og etter hvert har jeg kommet til at det eneste som fungerer er å gå nært med vidvinkel. Det krever mot å gå nært, og «offeret» kan også bli for oppmerksom på fotografen slik at jeg går glipp av situasjonen, men jeg har utviklet en del sleipe triks for å komme nært. Bruce Gilden har vært en stor inspirasjonskilde på dette området, men jeg er ikke fullt så dristig.
- Ellers er jeg opptatt av linjer, mønstre, symmetri og komposisjon, som jeg utforsker på turer i skogen, fjellet og ved sjøen. Det handler vel om å få et eller annet ut av ingen ting.
Kan du fortelle litt mer om teknikkene du har utviklet for å komme nært?
- Først og fremst gjelder det å unngå og holde kameraet opp til øynene slik at «modellen» blir oppmerksom på kameraet, men heller skyte fra forskjellige vinkler uten å bruke søkeren. Hvis motivet er mer statisk kan det være smart å se en annen vei ide man tar bildet, spesielt hvis omgivelsene er så stille at lyden fra apparatet er lett hørbart. Man kan også utnytte støy til å kamuflere kameralyden, for eksempel kan man vente med å eksponere til en bil kjører forbi eller noe annet støyende inntreffer hvis man har tid og mulighet. Ofte er timing viktig i gatefotografi, og det kan også være en fordel å prefokusere objektivet slik at man ikke risikerer at autofokusen forsinker skuddet når man går nært og kun har ett forsøk. Jeg pleier alltid å bære kameraet i hånden med stroppen snurret rundt håndleddet, noe som er mer diskret enn å bære det på magen.
Kan du fortelle litt om hva som er et godt gatefotografi for deg?
- Det er kanskje et utslitt uttrykk, men Henri Cartier-Bressons «The Decisive Moment» er hva det handler om. Et magisk øyeblikk der «noe» skjer, kanskje flere tilfeldigheter som møtes, noe uforutsigelig komisk i en hverdagslig situasjon. Komposisjon er også et viktig. Linjer, flater, mønster, snitt og farger kan også være med å underbygge historien. Men først og fremst handler det om at fotografen evner å fange et magisk øyeblikk.
Kan du fortelle litt om hvilke grep du selv har gjort for å bli en dyktig amatørfotograf?
- Jeg har aldri vært på noe slags kurs eller workshops, og er vel det man kan kalle selvlært. For å lære mer har jeg brukt mye tid på å bla i fotobøker, og da spesielt kunstfotografi, der jeg finner inspirasjon i fotografer som går langt i å utfordre betrakteren. Et godt eksempel er bildene av Christine Istad, som er veldig annerledes enn noe jeg selv kunne ha tatt, men samtidig viser at det er mange veier å gå. Fotografering har et uunngåelig innslag av teknikk, og de første årene brukte jeg en del tid på å lese teori. Men det viktigste har vært å trene i å se etter motiver og situasjoner, og da er det greit å ha såpass øvelse i å bruke kameraet at man ikke står og fomler med knapper og brytere når man skulle ha trykket på knappen. Jeg har lært mye gjennom å lese blader, men det er vanskelig å finne noen uten alle disse evindelige utstyrstestene. De siste årene har jeg lest det engelske Black&White Photography fast, og hentet mye inspirasjon derfra.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Som amatørfotograf har jeg det privilegium at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, og den sterkeste ambisjonen er at fotograferingen skal være morsom og utviklende. For tiden holder jeg på med research i forhold til eldre teknikker for å fremstille print, og det er mulig jeg vil forsøke noen av disse metodene i nærmeste framtid med noen av skogbildene mine for å bringe dem mer i en mer abstrakt retning. Jeg har også en ambisjon om å arbeide mer med ren kunstfotografering for å utvikle interessen for abstrakt kunst videre. En liten drøm er nok å komme så langt at det kan bli aktuelt med en utstilling, men jeg føler vel at det er et stykke igjen før jeg har et tema eller en stamme av bilder som holder til en egen utstilling.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- All slags kunst inspirerer meg, også andre typer kunst enn billedkunst, men det viktigste er å la seg inspirere når man tar bilder. For eksempel hvis man går en tur i skogen og ser en kvist på skrå. Det kan være mye inspirasjon i en kvist på skrå!
Hvilke fotografer inspirerer deg)?
- Veldig mange, men jeg får nevne noen få:
Jeg setter Rune Johansen svært høyt med sine jordnære skildringer. Mulig det har noe å gjøre med at jeg kommer fra Nord-Norge og kjenner igjen miljøet. Magasinet i Dagbladet har flere fabelaktige fotografer, og det er grunn nok til å kjøpe det hver lørdag og bare se på bildene. Martin Parr har en utrolig morsom tilnærming til fotografering, ikke rart han er omdiskutert. Anders Petersen er jo bare i en egen klasse, enkelt og greit.
- Foto.no har også mange som inspirerer på forskjellige måter, men det er litt vanskelig å trekke fram enkeltpersoner. Knut-Inge Johnsen har vært til stor inspirasjon når det gjelder enkle ujålete portretter tatt rett på, og han har sammen med Torild Høyland vært sterkt medvirkende til at jeg skaffet meg mellomformatkamera med sjaktsøker. Både Håvard Kallestad, Rune Egenes og Carl Martin Nordby har en egen gjenkjennelig «punsh» i bildene som er spennende, mens Kristoffer Landsend beveger seg motivmessig veldig likt det jeg selv gjør. Eirik Holmøyvik , spesielt med sine Holgabilder, har vært til stor inspirasjon. Lurer på om jeg må kjøpe et slikt kamera, alt man peker på blir jo konvertert til kunst!
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- For det meste tar jeg ting på sparket uten å ha noen spesielle prosjekter, men hvis jeg har funnet et interessant statisk motiv, for eksempel arkitektur eller landskap, har jeg prøvd å vende tilbake flere ganger for å arbeide videre med samme motiv. Spesielt gjelder dette for å se motivet i forskjellig lys. Bildet «Oslo» ble tatt på denne måten i andre forsøk, og jeg har vært der jevnlig etterpå uten å få noe mer ut av det (bildet med Oslo konserthus). En tidligere kollega sa en gang: «man må skape sitt eget univers», og det tror jeg kan være noe å ha i bakhodet.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Til daglig bruker jeg et Pentax K10D digitalkamera, stort sett bare med kitobjektivet, men har også to lyssterke manuelle fastobjektiver (35/2.0 og 50/1.8) som er fine å ha i bakhånd til svakt lys og innendørsfotografering uten blitz.
- Jeg har også et Kowa Super 66 mellomformatkamera med to objektiver (85- og 55mm), som jeg kjøpte ved et «uhell» på eBay etter å ha gitt et skambud. Et morsomt kamera å arbeide med siden det gir et helt annet uttrykk i bildene enn småbilde, sikkert også siden man arbeider langsomt og tenker litt mer før man trykker på knappen.
- Det tredje apparatet er et mellomformat Holga WPC pinhole kamera, som tar 6x12 cm bilder med en billedvinkel på ca 120 grader. Etter en del mekking for å få det til å fungere skikkelig, er jeg utrolig fornøyd med denne «plastboksen» som gir akkurat det uttrykket jeg var ute etter.
- Mitt forhold til utstyr er at jeg skaffer det jeg trenger, og har nok erfaring til å vite hva som må til. Denne filosofien gjør at jeg klarer meg med rimelig og gjerne brukt utstyr så lenge det gjør jobben. Jeg har satset på Pentax hovedsakelig pga stabiliseringen i huset som også virker med de gamle objektivene.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Siden jeg har utdannelse og bakgrunn fra hardware og softwareutvikling, var overgangen til digitalkamera helt udramatisk, og jeg arbeider også kun digitalt med mellomformat etter at filmene er scannet. Det som er den største forandringen fra «gamledager» er denne fantastiske kontrollen man har på alle trinnene i den digitale prosessen, og at man kan arbeide litt etter litt ved tid og anledning. Dette er nok en medvirkende årsak til at interessen blusset kraftig opp igjen når jeg anskaffet digitalt utstyr for noen år siden.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Portfoliobilde 8, et pinholebilde av operabygget er jeg veldig godt fornøyd med. Speilvendingen fikk fram fine mønstre og flater, samtidig som bygget er lett gjenkjennelig. Blåfargen mot de hvite og grå flatene synes jeg ble fin.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har valgt ut litt av hvert for å vise de forskjellige tingene jeg har arbeidet med, både gatefotografi, landskap og arkitektur. Portfoliobilde 1 er et av de første bildene med gatefotografi tatt i New York. Portfoliobilde 10 selvportrett fra et gatekjøkken i Athen viser en typisk måte å holde kameraet på.
- Portfoliobildene 1,7,10 og 18 er tatt med 35mm, mens 4, 16, 17 og 19 er tatt med mellomformat mens resten er tatt med digitalkamera.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Absolutt. Det er mye inspirasjon å hente på foto.no. Spesielt på billedgalleriet kan det være «skjulte skatter» av uferdige eksperimenter fra fotografer som prøver ut nye ting, mens billedkritikken er litt mer for dem som kjører «safe».
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Redaksjonelt stoff er en viktig del av foto.no, og der kan det se ut som om det har vært en positiv utvikling som sikkert kan videreføres. Brukerportrettet er en kjempegod idé som jeg mener kan fortsette i samme form som i dag, og det er jo stoff til hundre år framover.
- En litt mer omfattende ide kan være å lansere foto.no-utstillingen, der for eksempel medlemmene sender inn ett bilde hver, og en jury velger ut et antall bilder som stilles ut i et galleri for en kort periode. Dette kan være en årlig begivenhet som er med på å skape litt blest rundt foto.no.
- Antallet bilder på billedgalleriet kan til tider være litt overveldene, så jeg lurer på om ikke kvoten med hell kan reduseres litt slik at hver enkelt må være litt mer selektive med hva man legger ut.
- En annen ting jeg har tenkt litt på er om opplegget med billedkritikk og billedgalleri har
svart til forventningene siden det i grove trekk ikke er noen stor forskjell i måten billedkritikk blir gitt på i de forskjellige fora. Kanskje denne idéen med grupper som man finner på nettstedet Flickr kan være en vei å gå, der medlemmene selv oppretter grupper med forskjellige tema, og hver enkelt kan melde seg inn etter interesser.
- Diskusjonsforumet på foto.no er noe for seg selv, og det er vel ikke så mye mer å si enn å oppfordre medlemmene til å ta godt imot nye medlemmer slik at rekrutteringen sikres. Siden forumet ikke er moderert, har jeg lurt på om ikke det hadde vært en mulighet at trådstartere kan moderere sine egne tråder?
- Og kjære veteraner, slutt å forhærlige foto.no slik det var i gamledager. Vi lever nå!
Portfoliobilde 1
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 2
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 3
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 4
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 5
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 6
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 7
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 8
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 9
Tor-Arne Riksheim
Portfoliobilde 10: Selvportrett
Tor-Arne Riksheim
Relaterte artikler:
Brukere: