Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Mitt første kamera var et Kodak Instamatic (jeg slet ut to Instamaticer på 1970-tallet). Det jeg husker best fra den tiden, er at mine kamerater og jeg konstruerte absurde situasjoner som jeg tok bilder av. Det var morsomt, selv om bildene fra den gang ikke holder mål i dag. Rundt 1980 skaffet jeg meg for første gang et speilreflekskamera. Interessen gikk på den tiden mer i retning av naturfoto. Og jeg har vært gjennom faser med tradisjonell naturfoto med postkortlandskap, solnedganger, pene blomster og andre klisjebefengte temaer. Det er først i løpet av de siste 5-6 årene at jeg mener jeg har funnet min stil og blitt noenlunde trygg på eget bildespråk.
- Fram til ca 1990 fotograferte jeg kun for privat bruk. Etter det har det blitt en del foredrag, bildekvelder, utstillinger og annen utadrettet virksomhet. Særlig etter 2002 har aktivitetsnivået vært høyt, og jeg har i den perioden hatt to egne utstillinger og deltatt på mer enn 10 kollektivutstillinger. Jeg har også holdt en rekke kurser, spesielt innen bildebehandling, og solgt en del bilder. I inneværende skoleår underviser jeg også noen timer i uka i bildebehandling på Bjerkely Folkehøgskole.
- Siden 2007 har jeg vært leder for Biofoto, avdeling Indre Østland. Jeg er også medlem av Solør Fotoklubb, der jeg var leder i 3 år.
- I november/desember 2008 skal jeg ha stor utstilling i regi av Åsnes Kunstforening.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg finner mye av min inspirasjon i naturen, så jeg pleier å regne meg selv som naturfotograf, selv om jeg ikke identifiserer meg så mye med det som er mainstram innen naturfotomiljøet. Jeg forsøker å holde meg unna klisjéene og det som bare er stemningsfullt og vakkert. Og rein artsfotografering av fugler og dyr har aldri interessert meg noe særlig.
- En del av min naturfotointeresse har de seinere årene beveget seg inn i grenselandet mellom natur og kultur. Dessuten liker jeg å arbeide med abstraksjoner og halvabstraksjoner av naturmotiver. Jeg har også glede av å fotografere dyr. Da er det ikke for å dokumentere, men for å få fram noe med en personlig vri. Og da betyr det ingen ting om dyrene er tamme eller ville, sjeldne eller vanlige.
- Mest foretrekker jeg å drive med langsom fotografering. Dvs situasjoner der jeg kan ta meg god tid og jobbe lenge med motiver og idéer. Gjerne over tid om det er mulig, slik at jeg kan oppsøke de samme motivene flere ganger, under ulike forhold. Dette er kanskje både min styrke og min svakhet som fotograf. En styrke ved at jeg får tid til å bearbeide idéene, perfeksjonere min tilnærming til motivet og oppnår akkurat det resultatet jeg vil ha. En svakhet ved at dette noen ganger går på bekostning av det spontane.
- Mesteparten av fotograferingen foregår i mitt lokalmiljø (Solør og Finnskogen), og mange ganger mindre enn et steinkast fra der jeg bor. Noen lengre reiser blir det også. Selv om det er inspirerende å reise til fremmede steder for å fotografere, finner jeg fortsatt mye glede i å lage bilder i mitt nærmiljø, og forsøke å få noe ut av det som i utgangspunktet ikke er så spektakulært.
- Humor er dessuten viktig for meg. Jeg håper at det er mulig å se det i noen av bildene mine.
- Etter som jeg ikke er avhengig av å tjene penger på foto, konsentrerer jeg meg om det jeg har lyst til å drive med. Om ting er salgbart, så er det selvfølgelig hyggelig, men det styrer meg ikke.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg kan bli inspirert av mye: litteratur, musikk, malerkunst osv. Og selvfølgelig av å se på andres fotografier. Men det som inspirerer meg aller mest, er nok det å ha nok langsom tid utendørs.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Det er mange fotografer som er lett å la seg inspirere av. Ikke bare blant de anerkjente og berømte, men også blant mindre kjente som kanskje har litt sære og forfriskende prosjekter. Det er mange som kunne nevnes, men jeg skal konsentrere meg om de som jeg tror har mest å si for utviklingen av mitt eget bildesyn.
- På 1980-tallet var jeg veldig inspirert av Jørn Bøhmer Olsen og Rolf Sørensen, som den gang representerte state of the art innen norsk naturfoto. Seinere har jeg spesielt latt meg inspirere av naturfotografer som gjennom sine bilder formidler noe annet enn majoriteten, og som evner å skape et personlig uttrykk. Som f. eks Terje Hellesø, Pål Hermansen og Bjørn Rørslett. Spesielt Bjørn har vært en stor inspirasjonskilde for meg.
- Det er mange andre fotografer som også er inspirerende å følge med på, selv om de driver med helt andre ting enn det jeg selv er opptatt av. Jeg nøyer meg med å nevne Arne Strømme, som har imponerende mange fengende bilder. Her på foto.no synes jeg Arne på mange måter er i særklasse.
Er det noen bøker eller annen fotografisk litteratur som har inspirert deg eller hatt betydning for deg som fotograf?
- Jeg har mange bildebøker i hylla. De siste par årene har jeg brukt en del tid på blant annet Abandoned farms av den islandske fotografen Nökkvi Elíasson, og Norske omveier av Bård Løken og Lars Saabye Christensen. Begge disse bøkene treffer meg rett hjemme siden de handler om ting jeg er opptatt av selv. Begge kjennetegnes dessuten av et fint samspill mellom ord og bilder.
- Ellers kommer jeg ikke utenom National Geographic. Jeg har lest hver utgave siden en gang på 1980-tallet. Og selv om jeg ikke skulle ha tid til å lese alt, må jeg alltid ha med meg bildene.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer mye. I perioder fotograferer jeg mange ganger i uka, i andre perioder ikke så mye. Men i de periodene jeg ikke fotograferer så mye, driver jeg desto mer med arkivering, bildebehandling og andre fotorelaterte gjøremål. Så jeg kan vel trygt si at jeg driver med foto i gjennomsnitt minst et par timer pr dag.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg har et par prosjekter gående, som har vært viktige for meg lenge, men som ikke på noen måte er fullført.
- Det ene er knyttet til studier av forlatte hus og andre spor etter menneskelig aktivitet i grenseskogene. Fram til ut langt ut på 1900-tallet levde det mange mennesker her, men nå er mange bygder helt eller delvis fraflyttet og forlatt. Tilbake står minner som sakte tas tilbake av naturen. Jeg er ikke akkurat ute etter å dokumentere dette, men forsøker å ta vare på små glimt fra livet til de som bodde der, og den tiden de levde i.
- Det andre prosjektet er knyttet til død og forråtnelse i naturen. Dette er en side ved naturen som får liten oppmerksomhet innen tradisjonelt naturfotografi. Jeg finner det inspirerende å utforske dette området mer.
- Jeg har også noen ideer til helt nye prosjekter som jeg kan tenke meg å jobbe med framover. Men jeg har ikke lyst til å annonsere disse foreløpig.
Jeg får inntrykk av at du plasserer deg selv i den naturfotografiske tradisjonen, men samtidig forsøker å gå dine egne veier. Kan du fortelle litt mer om dette?
- Jeg synes at det tradisjonelle naturfotografiet delvis er i ferd med å kjøre seg inn i ei blindgate. Når det flommer over av dyre, lyssterke teleobjektiver og kameraer med treffsikker fokus, sier det seg selv at det er mye lettere å ta teknisk gode bilder av fugler og dyr, enn det var før. Og legg til at tilrettelagte fototurer under kontrollerte forhold har gjort isbjørn, havørn, ulv og andre eksotiske skapninger mye lettere tilgjengelig enn før. Dette har ført til en flom av teknisk gode bilder, som innholdsmessig hverken skiller seg særlig fra hverandre eller fra det som er gjort før. Det er grenser for hvor lenge denne tekniske perfeksjoneringen er interessant.
- Jeg er overbevist om at naturfotografiets framtid ligger i å gjøre formidlingen mer personlig. Mitt lille bidrag til dette er å jobbe med de litt sære tingene jeg er opptatt av, og formidle dem på min måte. Enten det handler om reine naturopplevelser, eller noe i grenselandet mellom natur og kultur.
Hvilke råd vil du gi til yngre fotografer som ønsker bli dyktige naturfotografer?
- Det er viktig å utvikle sin egen stil, og være tro mot den. Les bøker, se på bilder og lær gjerne av de store. Men bruk lærdommen til å finne ditt eget uttrykk, ikke til å kopiere. Og ikke overvurder betydningen av det tekniske. Uten formidlingsevne er det tekniske ikke verdt noen ting.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Fotoutstyr interesserer meg ikke spesielt mye. Jeg skaffer meg det jeg trenger, og så tenker jeg mest på bildene. Jeg bruker et merke som begynner på N, men det var i sin tid helt tilfeldig at jeg havnet der. Nå har jeg holdt meg der i snart 20 år, og kommer neppe til å bytte merke noen gang. Det ville blitt alt for mye styr.
- Jeg har aldri fotografert på annet enn småbildeformat. Jeg synes rett og slett det formatet (særlig etter at digitalkameraene ble gode) dekker mine behov fullt ut.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Etter å ha holdt på med digitalisering av film i noen år, gikk jeg over til å bruke digitalt kamera i 2004. Etter det har jeg ikke tatt et eneste bilde på film. Da skulle det vel være unødvendig å presisere at jeg ikke har savnet film i det hele tatt. Det å fotografere digitalt har gitt meg en mye bedre og mer rasjonell arbeidsflyt. Men jeg tror ikke overgangen til digital fotografering har hatt noen særlig innvirkning på bildene mine.
- Det hører også med til historien at jeg aldri har vært i et mørkerom. Tidligere slo jeg meg til ro med det jeg fikk tilbake på lysbildefilmen. Så først med overgangen til digitale bilder begynte jeg å benytte meg av muligheten til å finstemme bilderesultatet slik jeg vil ha det. I dag, når jeg ser på en del av det jeg lagde før, skjønner jeg ikke hvorfor jeg aldri lærte meg mørkeromsarbeid. Mange av de bildene ser jo ikke ut!
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Det er vanskelig å velge ut ett. Men ok, da velger jeg grisen som pisser. Dette bildet representerer noe jeg liker å stå for, nemlig det å klare å skape fengende bilder ut av noe som i utgangspunktet ikke betraktes som særlig fotogent.
- I likhet med mange andre av mine beste bilder, var dette også resultat av en idé jeg hadde gått med en stund. Så, ganske tilfeldig, en dag jeg hadde med meg kameraet i nærheten av grisegården, så jeg at alt var riktig: lyset, plasseringen og trykket på strålen. Jeg rakk bare å hive fram kameraet å fyre løs, uten tanke for innstillingene. Jeg tror jeg rakk bare et skudd før moroa var over. Heldigvis traff jeg godt.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har forsøkt å finne fram til et representativt utvalg av hva jeg står for i dag. Alle de utvalgte bildene er lagd de siste 3-4 årene.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja, det tror jeg. Først og fremst i form av å bidra til å holde inspirasjonen oppe. Det er viktig for meg, siden det ikke finnes så mange å bryne seg på her hvor jeg bor.
- Jeg har sett på andres bilder og kommentert jevnt og trutt hele den tiden jeg har vært med, og det er i seg selv en lærerik prosess. Jeg har også fått mange kommentarer til egne bilder. Selv om det er mange kommetarer som ikke gir noe spesielt, sitter jeg igjen med en del brukbare innspill som jeg har tatt med meg videre.
- En annen effekt av deltakelsen på foto.no, er at jeg har blitt kjent med mange likesinnede. En del av disse er mennesker som jeg nå også treffer IRL, i forbindelse med felles fototurer og i andre sammenhenger.
Kan du si noen ord om hva som er fruktbar bildekritikk for deg og hvordan du selv forsøker å gi bildekritikk?
- Bildekritikk blir lett veldig teknisk og formalistisk. Man kommenterer skarphet, farger, utsnitt og slikt. Det er vel og bra i noen tilfeller, spesielt nybegynnere kan ha god nytte at den typen tilbakemelding.
- Men det må ikke stoppe der. Det som ofte savnes på bildekritikken, er at betrakteren klarer å se fotografens intensjon (og vurderer bildet ut fra det), og klarer å uttrykke hva slags opplevelse et bilde gir, og gjerne også klarer å sette bildet inn i en større sammenheng. Dette er så klart mye mer krevende enn å gi tilbakemelding på det tekniske, og det er sikkert derfor det stopper opp for mange.
- Jeg kan ikke påstå at jeg selv er noe spesielt flikt til å gi dype tilbakemeldinger til andres bilder. Men jeg forsøker i hvert fall å gi gjennomtenkte kritikker, og prioriterer etter beste evne kvalitet framfor kvantitet.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Først vil jeg si at jeg synes den journalistiske siden av foto.no har utviklet seg svært positivt den siste tiden. Nå er det tilsig av gode nyhetssaker i et helt annet omfang enn tidligere. Jeg håper denne gode trenden vil fortsette.
- Når det gjelder bildekritikken, er utfordringene store: Den voldsomme veksten i antall deltakere har medført at andelen nybegynnere eller nesten-nybegynnere er høy. Dette bærer også bildene preg av. Det er blitt en nærmest endeløs flom av bilder som fotografisk sett har liten eller ingen interesse, og noen ganger er det urovekkende langt mellom de bildene som holder et anstendig nivå. Og det er ikke bedre stilt med bildekritikkene. Det er utrolig mye slapp hyggeprat uten substans, og middelmådige bilder roses gang på gang opp i skyene.
- Dersom foto.no skal ha som ambisjon å være et kvalitetsnettsted for fotografi, er dere nødt til å gjøre noe med dette. Det mest nærliggende er å sørge for å ta bedre vare på de mest seriøse og erfarne brukerne, slik at disse finner det formålstjenelig å bli værende. Jeg tror at et bildeforum med mer begrenset deltakelse, og med et annet klima for bildevurdering og bildediskusjoner enn det som finnes i dag, vil tvinge seg fram etter hvert.
- Bruk av moderatorer både på diskusjons- og bildesidene ville også vært en fordel. Slik det er nå, skjer det alt for ofte at tullete krangling og annen støy får lov til å holde på alt for lenge før det stoppes.
- Mitt første kamera var et Kodak Instamatic (jeg slet ut to Instamaticer på 1970-tallet). Det jeg husker best fra den tiden, er at mine kamerater og jeg konstruerte absurde situasjoner som jeg tok bilder av. Det var morsomt, selv om bildene fra den gang ikke holder mål i dag. Rundt 1980 skaffet jeg meg for første gang et speilreflekskamera. Interessen gikk på den tiden mer i retning av naturfoto. Og jeg har vært gjennom faser med tradisjonell naturfoto med postkortlandskap, solnedganger, pene blomster og andre klisjebefengte temaer. Det er først i løpet av de siste 5-6 årene at jeg mener jeg har funnet min stil og blitt noenlunde trygg på eget bildespråk.
- Fram til ca 1990 fotograferte jeg kun for privat bruk. Etter det har det blitt en del foredrag, bildekvelder, utstillinger og annen utadrettet virksomhet. Særlig etter 2002 har aktivitetsnivået vært høyt, og jeg har i den perioden hatt to egne utstillinger og deltatt på mer enn 10 kollektivutstillinger. Jeg har også holdt en rekke kurser, spesielt innen bildebehandling, og solgt en del bilder. I inneværende skoleår underviser jeg også noen timer i uka i bildebehandling på Bjerkely Folkehøgskole.
- Siden 2007 har jeg vært leder for Biofoto, avdeling Indre Østland. Jeg er også medlem av Solør Fotoklubb, der jeg var leder i 3 år.
- I november/desember 2008 skal jeg ha stor utstilling i regi av Åsnes Kunstforening.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Jeg finner mye av min inspirasjon i naturen, så jeg pleier å regne meg selv som naturfotograf, selv om jeg ikke identifiserer meg så mye med det som er mainstram innen naturfotomiljøet. Jeg forsøker å holde meg unna klisjéene og det som bare er stemningsfullt og vakkert. Og rein artsfotografering av fugler og dyr har aldri interessert meg noe særlig.
- En del av min naturfotointeresse har de seinere årene beveget seg inn i grenselandet mellom natur og kultur. Dessuten liker jeg å arbeide med abstraksjoner og halvabstraksjoner av naturmotiver. Jeg har også glede av å fotografere dyr. Da er det ikke for å dokumentere, men for å få fram noe med en personlig vri. Og da betyr det ingen ting om dyrene er tamme eller ville, sjeldne eller vanlige.
- Mest foretrekker jeg å drive med langsom fotografering. Dvs situasjoner der jeg kan ta meg god tid og jobbe lenge med motiver og idéer. Gjerne over tid om det er mulig, slik at jeg kan oppsøke de samme motivene flere ganger, under ulike forhold. Dette er kanskje både min styrke og min svakhet som fotograf. En styrke ved at jeg får tid til å bearbeide idéene, perfeksjonere min tilnærming til motivet og oppnår akkurat det resultatet jeg vil ha. En svakhet ved at dette noen ganger går på bekostning av det spontane.
- Mesteparten av fotograferingen foregår i mitt lokalmiljø (Solør og Finnskogen), og mange ganger mindre enn et steinkast fra der jeg bor. Noen lengre reiser blir det også. Selv om det er inspirerende å reise til fremmede steder for å fotografere, finner jeg fortsatt mye glede i å lage bilder i mitt nærmiljø, og forsøke å få noe ut av det som i utgangspunktet ikke er så spektakulært.
- Humor er dessuten viktig for meg. Jeg håper at det er mulig å se det i noen av bildene mine.
- Etter som jeg ikke er avhengig av å tjene penger på foto, konsentrerer jeg meg om det jeg har lyst til å drive med. Om ting er salgbart, så er det selvfølgelig hyggelig, men det styrer meg ikke.
Hva inspirerer deg som fotograf?
- Jeg kan bli inspirert av mye: litteratur, musikk, malerkunst osv. Og selvfølgelig av å se på andres fotografier. Men det som inspirerer meg aller mest, er nok det å ha nok langsom tid utendørs.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Det er mange fotografer som er lett å la seg inspirere av. Ikke bare blant de anerkjente og berømte, men også blant mindre kjente som kanskje har litt sære og forfriskende prosjekter. Det er mange som kunne nevnes, men jeg skal konsentrere meg om de som jeg tror har mest å si for utviklingen av mitt eget bildesyn.
- På 1980-tallet var jeg veldig inspirert av Jørn Bøhmer Olsen og Rolf Sørensen, som den gang representerte state of the art innen norsk naturfoto. Seinere har jeg spesielt latt meg inspirere av naturfotografer som gjennom sine bilder formidler noe annet enn majoriteten, og som evner å skape et personlig uttrykk. Som f. eks Terje Hellesø, Pål Hermansen og Bjørn Rørslett. Spesielt Bjørn har vært en stor inspirasjonskilde for meg.
- Det er mange andre fotografer som også er inspirerende å følge med på, selv om de driver med helt andre ting enn det jeg selv er opptatt av. Jeg nøyer meg med å nevne Arne Strømme, som har imponerende mange fengende bilder. Her på foto.no synes jeg Arne på mange måter er i særklasse.
Er det noen bøker eller annen fotografisk litteratur som har inspirert deg eller hatt betydning for deg som fotograf?
- Jeg har mange bildebøker i hylla. De siste par årene har jeg brukt en del tid på blant annet Abandoned farms av den islandske fotografen Nökkvi Elíasson, og Norske omveier av Bård Løken og Lars Saabye Christensen. Begge disse bøkene treffer meg rett hjemme siden de handler om ting jeg er opptatt av selv. Begge kjennetegnes dessuten av et fint samspill mellom ord og bilder.
- Ellers kommer jeg ikke utenom National Geographic. Jeg har lest hver utgave siden en gang på 1980-tallet. Og selv om jeg ikke skulle ha tid til å lese alt, må jeg alltid ha med meg bildene.
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- Det varierer mye. I perioder fotograferer jeg mange ganger i uka, i andre perioder ikke så mye. Men i de periodene jeg ikke fotograferer så mye, driver jeg desto mer med arkivering, bildebehandling og andre fotorelaterte gjøremål. Så jeg kan vel trygt si at jeg driver med foto i gjennomsnitt minst et par timer pr dag.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg har et par prosjekter gående, som har vært viktige for meg lenge, men som ikke på noen måte er fullført.
- Det ene er knyttet til studier av forlatte hus og andre spor etter menneskelig aktivitet i grenseskogene. Fram til ut langt ut på 1900-tallet levde det mange mennesker her, men nå er mange bygder helt eller delvis fraflyttet og forlatt. Tilbake står minner som sakte tas tilbake av naturen. Jeg er ikke akkurat ute etter å dokumentere dette, men forsøker å ta vare på små glimt fra livet til de som bodde der, og den tiden de levde i.
- Det andre prosjektet er knyttet til død og forråtnelse i naturen. Dette er en side ved naturen som får liten oppmerksomhet innen tradisjonelt naturfotografi. Jeg finner det inspirerende å utforske dette området mer.
- Jeg har også noen ideer til helt nye prosjekter som jeg kan tenke meg å jobbe med framover. Men jeg har ikke lyst til å annonsere disse foreløpig.
Jeg får inntrykk av at du plasserer deg selv i den naturfotografiske tradisjonen, men samtidig forsøker å gå dine egne veier. Kan du fortelle litt mer om dette?
- Jeg synes at det tradisjonelle naturfotografiet delvis er i ferd med å kjøre seg inn i ei blindgate. Når det flommer over av dyre, lyssterke teleobjektiver og kameraer med treffsikker fokus, sier det seg selv at det er mye lettere å ta teknisk gode bilder av fugler og dyr, enn det var før. Og legg til at tilrettelagte fototurer under kontrollerte forhold har gjort isbjørn, havørn, ulv og andre eksotiske skapninger mye lettere tilgjengelig enn før. Dette har ført til en flom av teknisk gode bilder, som innholdsmessig hverken skiller seg særlig fra hverandre eller fra det som er gjort før. Det er grenser for hvor lenge denne tekniske perfeksjoneringen er interessant.
- Jeg er overbevist om at naturfotografiets framtid ligger i å gjøre formidlingen mer personlig. Mitt lille bidrag til dette er å jobbe med de litt sære tingene jeg er opptatt av, og formidle dem på min måte. Enten det handler om reine naturopplevelser, eller noe i grenselandet mellom natur og kultur.
Hvilke råd vil du gi til yngre fotografer som ønsker bli dyktige naturfotografer?
- Det er viktig å utvikle sin egen stil, og være tro mot den. Les bøker, se på bilder og lær gjerne av de store. Men bruk lærdommen til å finne ditt eget uttrykk, ikke til å kopiere. Og ikke overvurder betydningen av det tekniske. Uten formidlingsevne er det tekniske ikke verdt noen ting.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Fotoutstyr interesserer meg ikke spesielt mye. Jeg skaffer meg det jeg trenger, og så tenker jeg mest på bildene. Jeg bruker et merke som begynner på N, men det var i sin tid helt tilfeldig at jeg havnet der. Nå har jeg holdt meg der i snart 20 år, og kommer neppe til å bytte merke noen gang. Det ville blitt alt for mye styr.
- Jeg har aldri fotografert på annet enn småbildeformat. Jeg synes rett og slett det formatet (særlig etter at digitalkameraene ble gode) dekker mine behov fullt ut.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Etter å ha holdt på med digitalisering av film i noen år, gikk jeg over til å bruke digitalt kamera i 2004. Etter det har jeg ikke tatt et eneste bilde på film. Da skulle det vel være unødvendig å presisere at jeg ikke har savnet film i det hele tatt. Det å fotografere digitalt har gitt meg en mye bedre og mer rasjonell arbeidsflyt. Men jeg tror ikke overgangen til digital fotografering har hatt noen særlig innvirkning på bildene mine.
- Det hører også med til historien at jeg aldri har vært i et mørkerom. Tidligere slo jeg meg til ro med det jeg fikk tilbake på lysbildefilmen. Så først med overgangen til digitale bilder begynte jeg å benytte meg av muligheten til å finstemme bilderesultatet slik jeg vil ha det. I dag, når jeg ser på en del av det jeg lagde før, skjønner jeg ikke hvorfor jeg aldri lærte meg mørkeromsarbeid. Mange av de bildene ser jo ikke ut!
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Det er vanskelig å velge ut ett. Men ok, da velger jeg grisen som pisser. Dette bildet representerer noe jeg liker å stå for, nemlig det å klare å skape fengende bilder ut av noe som i utgangspunktet ikke betraktes som særlig fotogent.
- I likhet med mange andre av mine beste bilder, var dette også resultat av en idé jeg hadde gått med en stund. Så, ganske tilfeldig, en dag jeg hadde med meg kameraet i nærheten av grisegården, så jeg at alt var riktig: lyset, plasseringen og trykket på strålen. Jeg rakk bare å hive fram kameraet å fyre løs, uten tanke for innstillingene. Jeg tror jeg rakk bare et skudd før moroa var over. Heldigvis traff jeg godt.
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Jeg har forsøkt å finne fram til et representativt utvalg av hva jeg står for i dag. Alle de utvalgte bildene er lagd de siste 3-4 årene.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Ja, det tror jeg. Først og fremst i form av å bidra til å holde inspirasjonen oppe. Det er viktig for meg, siden det ikke finnes så mange å bryne seg på her hvor jeg bor.
- Jeg har sett på andres bilder og kommentert jevnt og trutt hele den tiden jeg har vært med, og det er i seg selv en lærerik prosess. Jeg har også fått mange kommentarer til egne bilder. Selv om det er mange kommetarer som ikke gir noe spesielt, sitter jeg igjen med en del brukbare innspill som jeg har tatt med meg videre.
- En annen effekt av deltakelsen på foto.no, er at jeg har blitt kjent med mange likesinnede. En del av disse er mennesker som jeg nå også treffer IRL, i forbindelse med felles fototurer og i andre sammenhenger.
Kan du si noen ord om hva som er fruktbar bildekritikk for deg og hvordan du selv forsøker å gi bildekritikk?
- Bildekritikk blir lett veldig teknisk og formalistisk. Man kommenterer skarphet, farger, utsnitt og slikt. Det er vel og bra i noen tilfeller, spesielt nybegynnere kan ha god nytte at den typen tilbakemelding.
- Men det må ikke stoppe der. Det som ofte savnes på bildekritikken, er at betrakteren klarer å se fotografens intensjon (og vurderer bildet ut fra det), og klarer å uttrykke hva slags opplevelse et bilde gir, og gjerne også klarer å sette bildet inn i en større sammenheng. Dette er så klart mye mer krevende enn å gi tilbakemelding på det tekniske, og det er sikkert derfor det stopper opp for mange.
- Jeg kan ikke påstå at jeg selv er noe spesielt flikt til å gi dype tilbakemeldinger til andres bilder. Men jeg forsøker i hvert fall å gi gjennomtenkte kritikker, og prioriterer etter beste evne kvalitet framfor kvantitet.
Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?
- Først vil jeg si at jeg synes den journalistiske siden av foto.no har utviklet seg svært positivt den siste tiden. Nå er det tilsig av gode nyhetssaker i et helt annet omfang enn tidligere. Jeg håper denne gode trenden vil fortsette.
- Når det gjelder bildekritikken, er utfordringene store: Den voldsomme veksten i antall deltakere har medført at andelen nybegynnere eller nesten-nybegynnere er høy. Dette bærer også bildene preg av. Det er blitt en nærmest endeløs flom av bilder som fotografisk sett har liten eller ingen interesse, og noen ganger er det urovekkende langt mellom de bildene som holder et anstendig nivå. Og det er ikke bedre stilt med bildekritikkene. Det er utrolig mye slapp hyggeprat uten substans, og middelmådige bilder roses gang på gang opp i skyene.
- Dersom foto.no skal ha som ambisjon å være et kvalitetsnettsted for fotografi, er dere nødt til å gjøre noe med dette. Det mest nærliggende er å sørge for å ta bedre vare på de mest seriøse og erfarne brukerne, slik at disse finner det formålstjenelig å bli værende. Jeg tror at et bildeforum med mer begrenset deltakelse, og med et annet klima for bildevurdering og bildediskusjoner enn det som finnes i dag, vil tvinge seg fram etter hvert.
- Bruk av moderatorer både på diskusjons- og bildesidene ville også vært en fordel. Slik det er nå, skjer det alt for ofte at tullete krangling og annen støy får lov til å holde på alt for lenge før det stoppes.
Øyvind Antonsen
Øyvind Antonsen
