”Et maleri skal være som et hull i veggen” het det blant de gamle klassisistiske malerne fram til begynnelsen av 1800-tallet. Det optimale maleriet skulle gjengi naturen så eksakt at du likeså godt kunne se ut. Dette kunstsynet ble snudd på hodet da fotografien kom på banen i 1839 og tok virkelighetsgjengivelsen fra dem. Impresjonistene gikk over til å rendyrke inntrykkene, impresjonene, og overlot detaljene til fotografene. Dette bildet gir meg denne følelsen av å se på et maleri med en eksakt naturgjengivelse. Det tar litt tid før det ”slår om” og vi ser ut i virkeligheten. Landskapet har en behagelig tone og er fullt av strukturer og teksturer som viser en natur som har greid seg selv uten menneskelig ”pleie”.