Skrevet av Maria LundbergI januar og februar kan den som besøker Litteraturhuset i Oslo se fotoutstillinga SEA CHANGE som denne uka åpnet med lansering av boka som har samme navn.
Får du ikke muligheten i Oslo i denne runden, kan du alltids booke en fotosafari til en annen europeisk storby i de nærmeste årene som kommer.
SEA CHANGE er nemlig allerede invitert til flere andre steder utenfor Norge, og forklaringen på det er ikke så mystisk: Et omfattende dokumentarfotoprosjekt med i alt tretten bidragsytende fotografer har gått fra idé til virkelighet på snaue to år. Resultatet er et sterkt og talende portrett av europeisk ungdom i en høyaktuell sammenheng. Sosioøkonomiske og geopolitiske forhold legger sterke føringer for hvordan ulike unge mennesker over hele Europa erfarer sin virkelighet. Hvordan finner de mening, håp og retning?
Når utstilling og bok nå foreligger, skyldes det ildsjelers høyintensive samarbeid på tvers av europeiske landegrenser.
Det startet under fotofestivalen dokfoto i 2012 på Litteraturhuset i Oslo. Den britiske fotografen Jocelyn Bain Hogg var invitert for å vise bilder fra sitt prosjekt der han portretterte britiske ungdommer. I samtale med daværende leder for litteraturhuset Aslak Sira Myhre og journalist Harald Birkevold kom idéen om å utvide prosjektet til et portrett av ikke bare britisk, men europeisk ungdom. Prosjektet ble altså født på samme hus hvor utstilling nå er åpnet og boka lansert.
Dermed var de i gang. Med støtte fra Fritt Ord og Utenriksdepartementet inviterte Birkevold og Bain Hogg tolv andre fotografer til å delta, deriblant også norske Marie von Krogh og Tommy Ellingsen. Birkevold har i tillegg fått lønnet permisjon fra sin arbeidsgiver Aftenbladet i Stavanger for å jobbe med prosjektet.
- Tittelen SEA CHANGE er inspirert av et Shakespearesitat (fra verket The Tempest”), og ble valgt som en symbolsk tittel på prosjektet, forteller Harald Birkevold til foto.no.
– Sea Change står for forvandlingen fra noe stygt til noe vakkert, det er et uttrykk for en transformasjonsprosess. Vi ville bruke denne tittelen for å si noe om at prosjektet vårt er å undersøke og dokumentere hvordan europeiske ungdommer erfarer sine liv her og nå, i en kontekst der de selvsagt er sterkt berørt av finanskrisen, men der det også handler om håp og om mening, ikke bare om elendighet. Kan det finnes en vakker historie til tross for den deprimerende situasjonen?
Valget av fotografer var i stor grad styrt av prosjektets visjon.
- Det var hele tiden viktig at prosjektet skulle ha en humanistisk plattform, sier Jocelyn Bain Hogg som var ansvarlig for å velge bidragsytere.
– Det skulle handle om menneskene i bildene, ikke om fotografene. Derfor ville jeg ha fotografer med en sterk sosial profil, fotografer som retter kameraet mot andre mennesker, ikke mot seg selv. Berømte navn var ikke viktig, selv om fotografer som spanske Pep Bonnett er blant deltakerne.
Også helt ferske, uetablerte debutanter er med i prosjektet, som portugisiske José Sarmento Matos. Arbeidet med å redigere bildene underveis har vært intensivt – og vanskelig.
– Vi har hele tiden hatt en enorm mengde bilder å velge ut fra, og likevel har vi hele tiden også oppmuntret fotografene til å ikke gi seg, men gå ut og ta enda flere bilder, forteller Jocelyn Bain Hogg og Harald Birkevold.
- Fotografene har i utgangspunktet fått jobbe helt fritt med utgangspunkt i det overordnede temaet, understreker Bain Hogg. - Vi ville samtidig at fotografene skulle forsøke å finne folk de på en eller annen måte allerede hadde en relasjon til, for å gi en større grad av nærhet til de som de fotograferte, forteller Birkevold.
Det relasjonelle har endt opp med et vidt visuelt tokningsperspektiv, der det ikke bare er biologisk relasjon som er forbindelsen mellom fotografen og de fotograferte, men også nasjonalitet, etnisitet, kultur og andre identitetsmarkører.
Tretten fotografer som representerer i alt tolv land betyr at utstillingen også skal vises i minst tolv land – og bare i løpet av intervjuet med foto.no renner det inn henvendelser fra flere europeiske kultur- og litteraturhus som ønsker utstillingen dit.
Litteraturhuset i Oslo har tilrettelagt for lansering av prosjektet, og hele denne uken har vært fylt av debatter og aktiviteter knyttet til prosjektets tema. Huset har også finansiert produksjonen av bildene i utstillingen, som er printet i nært samarbeid med Steinar Figved. Litteraturhuset vil også stå for den praktiske logistikken knyttet til å sende utstillingen ut på turné.
Ambisjonen er at prosjektet skal reise ut i verden og også vokse.
Som en del av lanseringen i Oslo fikk Jocelyn en idé om å invitere norske elever fra videregående til å gjøre en lokal versjon av Sea Change. I samarbeid med Hellerud Videregående Skole og Litteraturhuset har en tre-dagers workshop med 28 elever og Sea Change-fotografene vært en del av denne ukens lansering. Konseptet med en lokal workshop i forbindelse med utstillingen der den vises viste seg å være en stor suksess, og den ønsker de nå å videreføre.
Workshopen med Hellerud Videregående Skole har resultert i en publikasjon med elevens arbeider, og både Bain Hogg, Birkevold og Tommy Ellingsen som underviste noen av studentene, er imponert over nivået.
– Jeg tenkte at vi ikke kunne forvente all verdens, - noen av studentene var sånn passe engasjert og jeg så for meg at flere av dem kanskje ikke kom til å klare å levere noe av kvalitet, sier Tommy Ellingsen. Han har erfaring med å undervise unge studenter tidligere, og sier han ble overrasket over hvor kort tid det tok deltakerne å komme opp på et høyt nivå, sammenlignet med det som ofte er vanlig. Deltakerne fikk noen timers innføring i det å jobbe med lys når man fotograferer, som en del av workshopen. De ble også oppmuntret til å ta minst hundre bilder. Resten var opp til den enkelte. Og kvalitet ble det.
Både Tommy Ellingsen og de andre to fikk hakeslepp av nivået på enkelte av elevenes arbeider.
– Jeg så noen av bildene og tenkte bare at wow, her må de etablerte fotografene bare henge i stroppen og skjerpe seg for å opprettholde nivået sitt, sier Bain Hogg.
De har valgt en vinner av elevworkshopen. Julie Wiken Krogstadmo har levert et portrett av thailandske Nupaporn fra Kjelsås som i et eneste bilde summerer opp den nye livsverdenen for ungdom, der global teknologi binder bånd mellom ulike kontinenter, og der man både kan være alene og likevel aldri ensom (bildet er for øvrig tematisk sett sterkt beslektet med bildet av John Stanmeyer som vant World Press Photo i 2014).
Utstillingen står i Oslo til 1. Februar, og boken som er gitt ut på Forlaget Press kan kjøpes i bokhandler over hele landet. Prosjektets facebook-side vil holde interessert publikum fortløpende oppdatert. Harald Birkevold og Jocelyn Bain Hogg jobber nå aktivt med utstillingsturnéen som venter de neste årene.
– Vi vil ta denne utstillingen ut i verden, og vi ønsker at det skal bli opplegg rundt utstillingen på linje med det vi har hatt her i Oslo, forteller Harald Birkevold.
- Som en del av det vil vi fortsette med å invitere flere studenter til å gjøre lokale workshopversjoner av moderprosjektet, legger Bain Hogg til.
- Vi tenker også på å videreutvikle prosjektet og se på andre mulige tema som kunne være en interessant fortsettelse av SEA CHANGE, avslutter Birkevold.
http://litteraturhuset.no/program/2015/01/seachange1701
http://www.projectseachange.com
http://www.facebook.com/projectseachange
Får du ikke muligheten i Oslo i denne runden, kan du alltids booke en fotosafari til en annen europeisk storby i de nærmeste årene som kommer.
SEA CHANGE er nemlig allerede invitert til flere andre steder utenfor Norge, og forklaringen på det er ikke så mystisk: Et omfattende dokumentarfotoprosjekt med i alt tretten bidragsytende fotografer har gått fra idé til virkelighet på snaue to år. Resultatet er et sterkt og talende portrett av europeisk ungdom i en høyaktuell sammenheng. Sosioøkonomiske og geopolitiske forhold legger sterke føringer for hvordan ulike unge mennesker over hele Europa erfarer sin virkelighet. Hvordan finner de mening, håp og retning?
Når utstilling og bok nå foreligger, skyldes det ildsjelers høyintensive samarbeid på tvers av europeiske landegrenser.
Det startet under fotofestivalen dokfoto i 2012 på Litteraturhuset i Oslo. Den britiske fotografen Jocelyn Bain Hogg var invitert for å vise bilder fra sitt prosjekt der han portretterte britiske ungdommer. I samtale med daværende leder for litteraturhuset Aslak Sira Myhre og journalist Harald Birkevold kom idéen om å utvide prosjektet til et portrett av ikke bare britisk, men europeisk ungdom. Prosjektet ble altså født på samme hus hvor utstilling nå er åpnet og boka lansert.
Dermed var de i gang. Med støtte fra Fritt Ord og Utenriksdepartementet inviterte Birkevold og Bain Hogg tolv andre fotografer til å delta, deriblant også norske Marie von Krogh og Tommy Ellingsen. Birkevold har i tillegg fått lønnet permisjon fra sin arbeidsgiver Aftenbladet i Stavanger for å jobbe med prosjektet.
- Tittelen SEA CHANGE er inspirert av et Shakespearesitat (fra verket The Tempest”), og ble valgt som en symbolsk tittel på prosjektet, forteller Harald Birkevold til foto.no.
– Sea Change står for forvandlingen fra noe stygt til noe vakkert, det er et uttrykk for en transformasjonsprosess. Vi ville bruke denne tittelen for å si noe om at prosjektet vårt er å undersøke og dokumentere hvordan europeiske ungdommer erfarer sine liv her og nå, i en kontekst der de selvsagt er sterkt berørt av finanskrisen, men der det også handler om håp og om mening, ikke bare om elendighet. Kan det finnes en vakker historie til tross for den deprimerende situasjonen?
Valget av fotografer var i stor grad styrt av prosjektets visjon.
- Det var hele tiden viktig at prosjektet skulle ha en humanistisk plattform, sier Jocelyn Bain Hogg som var ansvarlig for å velge bidragsytere.
– Det skulle handle om menneskene i bildene, ikke om fotografene. Derfor ville jeg ha fotografer med en sterk sosial profil, fotografer som retter kameraet mot andre mennesker, ikke mot seg selv. Berømte navn var ikke viktig, selv om fotografer som spanske Pep Bonnett er blant deltakerne.
Også helt ferske, uetablerte debutanter er med i prosjektet, som portugisiske José Sarmento Matos. Arbeidet med å redigere bildene underveis har vært intensivt – og vanskelig.
– Vi har hele tiden hatt en enorm mengde bilder å velge ut fra, og likevel har vi hele tiden også oppmuntret fotografene til å ikke gi seg, men gå ut og ta enda flere bilder, forteller Jocelyn Bain Hogg og Harald Birkevold.
- Fotografene har i utgangspunktet fått jobbe helt fritt med utgangspunkt i det overordnede temaet, understreker Bain Hogg. - Vi ville samtidig at fotografene skulle forsøke å finne folk de på en eller annen måte allerede hadde en relasjon til, for å gi en større grad av nærhet til de som de fotograferte, forteller Birkevold.
Det relasjonelle har endt opp med et vidt visuelt tokningsperspektiv, der det ikke bare er biologisk relasjon som er forbindelsen mellom fotografen og de fotograferte, men også nasjonalitet, etnisitet, kultur og andre identitetsmarkører.
Tretten fotografer som representerer i alt tolv land betyr at utstillingen også skal vises i minst tolv land – og bare i løpet av intervjuet med foto.no renner det inn henvendelser fra flere europeiske kultur- og litteraturhus som ønsker utstillingen dit.
Litteraturhuset i Oslo har tilrettelagt for lansering av prosjektet, og hele denne uken har vært fylt av debatter og aktiviteter knyttet til prosjektets tema. Huset har også finansiert produksjonen av bildene i utstillingen, som er printet i nært samarbeid med Steinar Figved. Litteraturhuset vil også stå for den praktiske logistikken knyttet til å sende utstillingen ut på turné.
Ambisjonen er at prosjektet skal reise ut i verden og også vokse.
Som en del av lanseringen i Oslo fikk Jocelyn en idé om å invitere norske elever fra videregående til å gjøre en lokal versjon av Sea Change. I samarbeid med Hellerud Videregående Skole og Litteraturhuset har en tre-dagers workshop med 28 elever og Sea Change-fotografene vært en del av denne ukens lansering. Konseptet med en lokal workshop i forbindelse med utstillingen der den vises viste seg å være en stor suksess, og den ønsker de nå å videreføre.
Workshopen med Hellerud Videregående Skole har resultert i en publikasjon med elevens arbeider, og både Bain Hogg, Birkevold og Tommy Ellingsen som underviste noen av studentene, er imponert over nivået.
– Jeg tenkte at vi ikke kunne forvente all verdens, - noen av studentene var sånn passe engasjert og jeg så for meg at flere av dem kanskje ikke kom til å klare å levere noe av kvalitet, sier Tommy Ellingsen. Han har erfaring med å undervise unge studenter tidligere, og sier han ble overrasket over hvor kort tid det tok deltakerne å komme opp på et høyt nivå, sammenlignet med det som ofte er vanlig. Deltakerne fikk noen timers innføring i det å jobbe med lys når man fotograferer, som en del av workshopen. De ble også oppmuntret til å ta minst hundre bilder. Resten var opp til den enkelte. Og kvalitet ble det.
Både Tommy Ellingsen og de andre to fikk hakeslepp av nivået på enkelte av elevenes arbeider.
– Jeg så noen av bildene og tenkte bare at wow, her må de etablerte fotografene bare henge i stroppen og skjerpe seg for å opprettholde nivået sitt, sier Bain Hogg.
De har valgt en vinner av elevworkshopen. Julie Wiken Krogstadmo har levert et portrett av thailandske Nupaporn fra Kjelsås som i et eneste bilde summerer opp den nye livsverdenen for ungdom, der global teknologi binder bånd mellom ulike kontinenter, og der man både kan være alene og likevel aldri ensom (bildet er for øvrig tematisk sett sterkt beslektet med bildet av John Stanmeyer som vant World Press Photo i 2014).
Utstillingen står i Oslo til 1. Februar, og boken som er gitt ut på Forlaget Press kan kjøpes i bokhandler over hele landet. Prosjektets facebook-side vil holde interessert publikum fortløpende oppdatert. Harald Birkevold og Jocelyn Bain Hogg jobber nå aktivt med utstillingsturnéen som venter de neste årene.
– Vi vil ta denne utstillingen ut i verden, og vi ønsker at det skal bli opplegg rundt utstillingen på linje med det vi har hatt her i Oslo, forteller Harald Birkevold.
- Som en del av det vil vi fortsette med å invitere flere studenter til å gjøre lokale workshopversjoner av moderprosjektet, legger Bain Hogg til.
- Vi tenker også på å videreutvikle prosjektet og se på andre mulige tema som kunne være en interessant fortsettelse av SEA CHANGE, avslutter Birkevold.
http://litteraturhuset.no/program/2015/01/seachange1701
http://www.projectseachange.com
http://www.facebook.com/projectseachange
Maciek Nabrdalik
Jocelyn Bain Hogg
José Sarmento Matos
Tommy Ellingsen
Tommy Ellingsen
Julie Wiken Krogstadmo
Nupaporn Rayabsri , født i 1995, flyttet fra Thailand til Norge i 2012. Et helt nytt miljø byr på både spenning og utfordringer.
Julie Wiken Krogstadmo
Nun har gått på norsk skole i 3 år. 2 av disse gikk ut på å lære seg norsk. I 2014 startet hun på kokk- og servitørfagslinja på Etterstad for å utdanne seg til kokk.
Julie Wiken Krogstadmo
På soverommet hennes i leiligheten til moren og stefaren på Kjelsås, holder hun kontakt med venner og familie i både Thailand og Norge gjennom sosiale nettsider.