Skrevet av Frank HesjedalI lang tid hadde hun drømt om å reise til Lofoten. Da hun ble kontaktet av festivalsjef på Lofoten Internasjonale Fotofestival, John Stenersen, med forespørsel om å komme på festivalen, var hun ikke i tvil.
- Jeg er jo også fra den arktiske regionen, men jeg er vant til landskap som er annerledes. Så å få lov til å komme her var en mulighet jeg bare måtte takke ja til, forteller hun under en prat på en rorbu-restaurant i Kabelvåg.
Ønsket å bli maler
Det var egentlig maler Evgenia Arbugaeva ønsket å bli. Men hun var ikke så veldig god til det.
- Fotografi er derfor et av de mediene som passer meg aller best. Med dette kan jeg skape noe jeg aldri ville klart som maler.
Siden hun var 15 år gammel har hun vært interessert i foto. I begynnelsen visste hun ikke om det var reklame eller mote hun ville holde på med. Gradvis beveget hun seg mot en tilnærming hun selv sier ligger i grenselandet mellom kunstfotografiet og dokumentarfotografiet.
- Prosjektene mine er forankret i dokumentarfotografi. Jeg drar til virkelige steder og jeg møter virkelige mennesker. Men i mine personlige prosjekter har jeg et fokus på min egen persepsjon av stedet og menneskene jeg fotograferer. Jeg kaller det en magisk realisme.
Utdannelse i New York
I 2009 ble Evgenia uteksaminert fra International Center of Photography i New York. Siden den gang har hun jobbet som frilansfotograf og med egne prosjekter. Basene hennes har vært både New York og Russland.
Det tok ikke lange tiden før hun begynte å sanke heder, ære og økonomisk støtte for sine fotografier og prosjekter. I 2012 mottok hun Bright Spark-prisen for talentfulle fotografer og et stipend fra Magnum Foundation. I 2013 var hun en av 30 fotografer på PDNs liste over talentfulle fotografer og samme år ble hun tildelt Leica Oskar Barnack-prisen i Arles i Frankrike.
Tilbake til barndommen i Tiksi
Arbugaeva er født i Tiksi i Sibir i Russland i 1989, og bodde der frem til hun var åtte år gammel. Hennes mest kjente prosjekt handler om denne byen som har opplevd stor fraflytting etter Sovjetunionens oppløsning. Resultatet er vakre og drømmende bilder, som tatt ut fra et eventyr. I virkeligheten ser det ikke slik ut i Tiksi.
- Jeg startet på Tiksi-prosjektet i 2010 og jobbet med det i to år. For meg som fotograf åpnet det en rekke dører. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så populært. For for meg er det egentlig bare min egen lille verden som jeg levde i da jeg var et lite barn. Og at fotografiene viser min lille verden, er også en forklaring på hvorfor de er mye vakrere enn hva det i virkeligheten er i Tiksi. Men for meg er det faktisk så pent i Tiksi, selv om det kanskje ikke er det for andre om de reiser der.
Da Evginia flyttet fra Tiksi lengtet hun tilbake. Hun tenkte på det hele tiden.
- Da jeg etter hvert ble mer seriøs som fotograf hadde jeg en god grunn til å dra tilbake. Men hovedgrunnen til returen var for å oppleve stedet igjen, ikke først og fremst for å fotografere. Straks jeg kom tilbake, da jeg så meg rundt, tenkte jeg på hvordan jeg kunne fotografere Tiksi.
Litt ut i prosjektet ble Tanya, en liten jente, hennes guide gjennom byen. Eller kanskje det er mer riktig å si at hun ble en guide inn i en barnslig og drømmende verden med Tiksi som bakteppe. Tanya ble også hovedpersonen, karakteren, i det fotografiske prosjektet.
- Så dette prosjektet er også næring til min egen nostalgi rundt barndommen min. På en måte er det meg selv jeg fotograferer som barn. Jeg ser mange likheter med Tanya og meg selv. Som meg er hun fasinert av naturen, hun har drømmer og en veldig livlig fantasi.
I løpet av de to årene dro Evgenia fem ganger til Tiksi. Hun bodde der fra 2 til 4 uker om gangen.
- Å dele opp prosjektet i flere reiser gjorde at jeg fikk god anledning til å absorbere og tenke over prosjekt underveis. Når jeg ikke var der hentet jeg også inspirasjon, blant annet i barnebøker. Estetikken fra barnebøker har jeg tatt med meg inn i arbeidet med Tiksi-prosjektet.
Viktig personlig
Personlig har prosjektet spilt en rolle i å avslutte et kapittel for Evgenia.
- De sterke følelsene og den sterke nostalgien for stedet er kanalisert, jeg har blitt mer voksen og måtte gjøre dette for å kunne gå videre.
Nå er Tiksi-prosjektet avsluttet, men hun ønsker fremdeles å arbeide i den arktiske regionen med interessante karakterer og mennesker som hun synes har et eller annet magisk over seg.
- De korte og magiske historiene skal jeg fortsette med. Om det blir et større prosjekt eller flere separate vet jeg ikke.
Fokuserer på egne ideer
I dag fokuserer Arbugaeva i stor grad på egne prosjekter. Men hun tar også jobber for blant annet National Geographic.
- Det er viktig for meg at de jobbene jeg tar er i tråd med det jeg selv er opptatt av som fotograf.
Med andre ord er hun i en situasjon hvor hun i stor grad kan velge sine egne jobber. Det er ikke alle forunt i et marked hvor det er hard kamp om oppdrag.
- Som fotograf er det viktig å fokusere på egne ideer. Når disse er av interesse for andre også, er det verdt å utforske disse.
Inspirert av fortellinger og stemninger
Evgenia blir inspirert av bøker og andre visuelle kunstnere, som for eksempel malere. Men kanskje aller mest av fortellinger og stemninger.
- I mine personlige prosjekter er jeg på jakt etter erfaringer som tilfører meg selv noe. Da blir jeg inspirert. For tiden jobber jeg for eksempel med et prosjekt om en isolert meteorologisk stasjon helt nord i Russland. Jeg liker godt å være der og få se hvordan mennesker kan bo så alene og isolert over lang tid. Å få være vitne til hvordan de skaper sin egen lille verden er noe som inspirerer mye.
- Selv trenger jeg å ha slike stunder eller perioder der jeg er i en form for isolasjon. Spesielt siden jeg tilbringer mye av tiden min i store byer. Men jeg kunne ikke bodd på et øde sted over en lang periode.
Opptatt av de emosjonelle lagene
Evgenia Arbugaeva er bevisst på at det er en rekke utfordringer i barentsregionen som trenger å bli adressert. Hun ser derimot ikke på seg selv som en fotograf som jobber for å få til en forandring.
- Jeg er selvfølgelig opptatt av hva som skjer i disse områdene. Som fotograf er det først og fremst forskjellige emosjonelle lag jeg forsøker å kommunisere, ikke det politiske og sosiale. Likevel, som for eksempel i Tiksi-prosjektet, så er det også et politisk og sosialt bakteppe som setter noen rammer for prosjektene mine.
Hold ut!
Arbugaeva er selv en ung fotograf. Likevel har hun allerede oppnådd stor suksess. Det kan derfor være verdt å lytte til hvilket tips hun avslutningsvis har til unge fotografer som vil noe med fotograferingen sin.
- Finn ut hva du er opptatt av og jobb med prosjekter som betyr noe for deg personlig. For meg har det vært av stor betydning å følge mine egne ideer og stå i dem til jeg har blitt ferdig. Langsiktige prosjekter kan man møte mye motgang. Da er det spesielt viktig å ikke gi opp.
- Jeg er jo også fra den arktiske regionen, men jeg er vant til landskap som er annerledes. Så å få lov til å komme her var en mulighet jeg bare måtte takke ja til, forteller hun under en prat på en rorbu-restaurant i Kabelvåg.
Ønsket å bli maler
Det var egentlig maler Evgenia Arbugaeva ønsket å bli. Men hun var ikke så veldig god til det.
- Fotografi er derfor et av de mediene som passer meg aller best. Med dette kan jeg skape noe jeg aldri ville klart som maler.
Siden hun var 15 år gammel har hun vært interessert i foto. I begynnelsen visste hun ikke om det var reklame eller mote hun ville holde på med. Gradvis beveget hun seg mot en tilnærming hun selv sier ligger i grenselandet mellom kunstfotografiet og dokumentarfotografiet.
- Prosjektene mine er forankret i dokumentarfotografi. Jeg drar til virkelige steder og jeg møter virkelige mennesker. Men i mine personlige prosjekter har jeg et fokus på min egen persepsjon av stedet og menneskene jeg fotograferer. Jeg kaller det en magisk realisme.
Utdannelse i New York
I 2009 ble Evgenia uteksaminert fra International Center of Photography i New York. Siden den gang har hun jobbet som frilansfotograf og med egne prosjekter. Basene hennes har vært både New York og Russland.
Det tok ikke lange tiden før hun begynte å sanke heder, ære og økonomisk støtte for sine fotografier og prosjekter. I 2012 mottok hun Bright Spark-prisen for talentfulle fotografer og et stipend fra Magnum Foundation. I 2013 var hun en av 30 fotografer på PDNs liste over talentfulle fotografer og samme år ble hun tildelt Leica Oskar Barnack-prisen i Arles i Frankrike.
Tilbake til barndommen i Tiksi
Arbugaeva er født i Tiksi i Sibir i Russland i 1989, og bodde der frem til hun var åtte år gammel. Hennes mest kjente prosjekt handler om denne byen som har opplevd stor fraflytting etter Sovjetunionens oppløsning. Resultatet er vakre og drømmende bilder, som tatt ut fra et eventyr. I virkeligheten ser det ikke slik ut i Tiksi.
- Jeg startet på Tiksi-prosjektet i 2010 og jobbet med det i to år. For meg som fotograf åpnet det en rekke dører. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så populært. For for meg er det egentlig bare min egen lille verden som jeg levde i da jeg var et lite barn. Og at fotografiene viser min lille verden, er også en forklaring på hvorfor de er mye vakrere enn hva det i virkeligheten er i Tiksi. Men for meg er det faktisk så pent i Tiksi, selv om det kanskje ikke er det for andre om de reiser der.
Da Evginia flyttet fra Tiksi lengtet hun tilbake. Hun tenkte på det hele tiden.
- Da jeg etter hvert ble mer seriøs som fotograf hadde jeg en god grunn til å dra tilbake. Men hovedgrunnen til returen var for å oppleve stedet igjen, ikke først og fremst for å fotografere. Straks jeg kom tilbake, da jeg så meg rundt, tenkte jeg på hvordan jeg kunne fotografere Tiksi.
Litt ut i prosjektet ble Tanya, en liten jente, hennes guide gjennom byen. Eller kanskje det er mer riktig å si at hun ble en guide inn i en barnslig og drømmende verden med Tiksi som bakteppe. Tanya ble også hovedpersonen, karakteren, i det fotografiske prosjektet.
- Så dette prosjektet er også næring til min egen nostalgi rundt barndommen min. På en måte er det meg selv jeg fotograferer som barn. Jeg ser mange likheter med Tanya og meg selv. Som meg er hun fasinert av naturen, hun har drømmer og en veldig livlig fantasi.
I løpet av de to årene dro Evgenia fem ganger til Tiksi. Hun bodde der fra 2 til 4 uker om gangen.
- Å dele opp prosjektet i flere reiser gjorde at jeg fikk god anledning til å absorbere og tenke over prosjekt underveis. Når jeg ikke var der hentet jeg også inspirasjon, blant annet i barnebøker. Estetikken fra barnebøker har jeg tatt med meg inn i arbeidet med Tiksi-prosjektet.
Viktig personlig
Personlig har prosjektet spilt en rolle i å avslutte et kapittel for Evgenia.
- De sterke følelsene og den sterke nostalgien for stedet er kanalisert, jeg har blitt mer voksen og måtte gjøre dette for å kunne gå videre.
Nå er Tiksi-prosjektet avsluttet, men hun ønsker fremdeles å arbeide i den arktiske regionen med interessante karakterer og mennesker som hun synes har et eller annet magisk over seg.
- De korte og magiske historiene skal jeg fortsette med. Om det blir et større prosjekt eller flere separate vet jeg ikke.
Fokuserer på egne ideer
I dag fokuserer Arbugaeva i stor grad på egne prosjekter. Men hun tar også jobber for blant annet National Geographic.
- Det er viktig for meg at de jobbene jeg tar er i tråd med det jeg selv er opptatt av som fotograf.
Med andre ord er hun i en situasjon hvor hun i stor grad kan velge sine egne jobber. Det er ikke alle forunt i et marked hvor det er hard kamp om oppdrag.
- Som fotograf er det viktig å fokusere på egne ideer. Når disse er av interesse for andre også, er det verdt å utforske disse.
Inspirert av fortellinger og stemninger
Evgenia blir inspirert av bøker og andre visuelle kunstnere, som for eksempel malere. Men kanskje aller mest av fortellinger og stemninger.
- I mine personlige prosjekter er jeg på jakt etter erfaringer som tilfører meg selv noe. Da blir jeg inspirert. For tiden jobber jeg for eksempel med et prosjekt om en isolert meteorologisk stasjon helt nord i Russland. Jeg liker godt å være der og få se hvordan mennesker kan bo så alene og isolert over lang tid. Å få være vitne til hvordan de skaper sin egen lille verden er noe som inspirerer mye.
- Selv trenger jeg å ha slike stunder eller perioder der jeg er i en form for isolasjon. Spesielt siden jeg tilbringer mye av tiden min i store byer. Men jeg kunne ikke bodd på et øde sted over en lang periode.
Opptatt av de emosjonelle lagene
Evgenia Arbugaeva er bevisst på at det er en rekke utfordringer i barentsregionen som trenger å bli adressert. Hun ser derimot ikke på seg selv som en fotograf som jobber for å få til en forandring.
- Jeg er selvfølgelig opptatt av hva som skjer i disse områdene. Som fotograf er det først og fremst forskjellige emosjonelle lag jeg forsøker å kommunisere, ikke det politiske og sosiale. Likevel, som for eksempel i Tiksi-prosjektet, så er det også et politisk og sosialt bakteppe som setter noen rammer for prosjektene mine.
Hold ut!
Arbugaeva er selv en ung fotograf. Likevel har hun allerede oppnådd stor suksess. Det kan derfor være verdt å lytte til hvilket tips hun avslutningsvis har til unge fotografer som vil noe med fotograferingen sin.
- Finn ut hva du er opptatt av og jobb med prosjekter som betyr noe for deg personlig. For meg har det vært av stor betydning å følge mine egne ideer og stå i dem til jeg har blitt ferdig. Langsiktige prosjekter kan man møte mye motgang. Da er det spesielt viktig å ikke gi opp.
Evgenia Arbugaeva
Frank Hesjedal
Evgenia Arbugaeva
Evgenia Arbugaeva
Evgenia Arbugaeva
