Skrevet av Frank HesjedalKan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?
- Jeg kjøpte mitt første speilrefleks da jeg var rundt 10 år, det var en Nikon FE2 som jeg også kjøpte en Nikon 50mm 1.4 og en 85mm 1.8 til. Husker jeg var veldig glad i å presse T-MAX 1600 og T-MAX 3200 iso til f.eks 6400 0g 12800. Ikke fordi jeg trengte hastigheten så mye, men mer for å få den "rå kornete følelsen" som den ga. Husker jeg bla fotograferte oldemoren da hun lå for døden på et aldershjem, mens bestemoren min pleiet henne, med T-MAX 3200 som jeg presset videre til 6400 i mørkerommet. Fotograferte også Paris slik, da jeg var 11 år gammel.
- Bare så forferdelig synd at jeg ikke har et eneste bilde igjen fra denne tiden, alt er blitt borte under årenes gang, utenom et og annet bilde som faren min har på veggen sin hjemme hos seg.
- Da jeg gikk i fjerde klasse satt jeg og leste mer i Nikon-brosjyrene enn bøkene vi skulle lese i. Husker jeg forelsket meg for første gang i Nikon F-601 den gang. Det var også da min lærer Anette Gluckstad tok meg med ned til en av byens lokale TV-stasjoner. Hun hadde en mann som arbeidet litt der og hun var innom selv i ny og ne for å legge på noen kommentarer osv. Det var slik jeg fikk mitt aller første ben innenfor denne bransjen, og snart var jeg en aktiv medarbeider som styrte alt fra kamera til lys. Den gangen var det tre små aktører innenfor lokal-TV her i Fredrikstad, nå er det så vidt en halv igjen.
- Jeg husker hvordan jeg "pendlet" fra den ene stasjonen til den andre, jobbet blant annet sammen med Harald Zwart i en periode i TV Fredrikstad kan jeg huske. Fredrikstad by jubilerte da jeg gikk i syvende klasse på ungdomsskolen, da lagde jeg et helt innslag, filmet og redigerte alt selv og fikk en voksen til å legge på kommentarer etterpå, det var mye slikt jeg gjorde.
- Jeg var alltid meget aktiv og engasjert i det jeg holdt på med, regner med at det er på grunn av at jeg brenner så ille for dette. Sitter liksom i sjelen. Til mange voksnes store forargelse den gang lærte jeg ting raskere enn de selv gjorde, jeg lærte vel fort fordi jeg var såpass interessert, tenker jeg. Jeg fikk omsider også et aldri så lite bein innenfor lokalavisene, hvor jeg leverte en del bilder.
- Jeg hadde planer om å bli presse/dokumentar/krigs-fotograf, og alle som kjente til meg spådde meg en bra karriere innen dette. Men ting blir liksom ikke alltid slik som man har drømt eller håpet på.. Og ett lite feiltråkk kan resultere i flere års mareritt/konsekvens.
- For å gjøre en veldig lang historie veldig kort; Jeg endte opp med en morfin-avhengighet som til slutt resulterte i et langt liv på gata. Langt ifra det jeg egentlig satte meg mål om å gjøre. Etter nesten 16 år som sterkt opiat-avhengig er jeg i dag helt nykter, har vært det i tre gode år nå og for første gang siden dette startet for så mange år siden føler jeg at jeg nå endelig er egen herre over egen kropp. Er som å gå fra helvete til himmel, skal jeg være ærlig.
Kan du si noe om hva fotograferingen har betydd for deg for å komme ut av avhengigheten?
- Det var nok ikke foto som gjorde meg nykter, men det er den som holder meg nykter. Å kunne skape noe selv, med egne hender og tanker, er vel det som er den viktigste "driven" her. Jeg har liksom ikke gått så bra i "vanlig arbeid" på for eksempel en fabrikk eller lignende. Det tar bare noen uker så er jeg nødt til å slutte, av mangel på å skape noe selv, være kreativ og bruke hodet som det ble skapt for. Å gå i jobb bare for pengenes skyld er ikke noe for meg.
- Men det jeg kan si med sikkerhet er at jeg aldri vil begynne å bruke igjen, til det har jeg kommet for langt i dag, både i livet ellers og med foto. Hadde jeg ikke fått holdt på med fotograferingen min, hadde veien tilbake "dit" vært vesentlig kortere. 
Så det å drive med noe som står ens sjel nær, det mener jeg må være en "rød tråd" gjennom alles liv.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Da vil vel mine første ord være: en analog fotograf i digitale tider. Selv om jeg arbeider daglig digitalt, betyr ikke det at jeg "sverger" til det digitale, heller tvert imot. Jeg har nok en svært sjelden "arbeidsflyt" i disse digitale dager, der de fleste fotografer tar flere hundre bilder kan jeg komme med for eksempel ti og synes det er helt utrolig mye. I alle fall når det kommer til natur og landskap, som er det jeg gjør mest av.
- Jeg arbeider mye med filter, for eksempel Lee's Big Stopper blir mye brukt, samt graderte ND filter. Jeg liker å bruke min tid på hvert enkelt bilde, som komposisjon osv, alt blir nøye satt opp, fra det tekniske til komposisjonen. Jeg arbeider heller nesten aldri i Photoshop eller med manipuleringer av noe slag.
- Mange tror bildene mine må være "forferdelig tweaket i PS", men sannheten er at jeg er en tilhenger av at ting skal være som de er, at selve skaperverket skal fremstå som det er, uten for mye menneskelig inngripen. Jeg redigerer bildene i Lightroom og that's it.. 8 av 10 bilder er og blir lange eksponeringer, alt fra 30 sekunder til 30 minutter.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg håper jeg vil klare å leve av natur- og landskapsfotograferingen min omsider. Jeg ønsker å arbeide med dette siden dette er det som alltid har stått meg nærmest og som jeg føler at virkelig gir meg noe tilbake. Penger og slikt er ikke akkurat noe jeg sikter etter, heller det å gjøre noe som har betydning for meg. Jeg trenger å skape noe, være kreativ og bruke meg selv.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Ja, det var et vanskelig spørsmål. Jeg har liksom aldri sett så mye på andre fotografer og slikt, har alltid hatt min egen vei å gå. Har så og si aldri kjøpt fotoblader og slikt heller, vet ikke helt hvorfor, kanskje jeg bare er litt treg av meg. Akkurat som å delta i konkurranser og slike ting, er vel ikke det som interesserer meg mest, så dermed blir det til at jeg ikke gjør det heller.
- Men ettersom bildene mine blir bedre, noe jeg håper vil skje i løpet av sommeren, så vil jeg være mer aktiv og delta og prøve å få vist frem bildene mer.
- Bjørn Rørslett er mannen som jeg vil nevne her. Ingen over, ingen under, han er den han er og tar de bildene han liker å ta. Det er viktig. Også er han som meg; tilhenger av det sanne ord!
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- All den tiden jeg kan. Og det å etablere seg som fotograf er dessverre ikke bare å fotografere, det går mye tid til alt fra redigering av bilder til administrering av forskjellige kunder, eposter osv.
- Men jeg ser meg selv som fulltidsfotograf ja. Nå som været begynner å bli bedre skal jeg og forloveden bo i båten mye av tiden og det eneste jeg skal gjøre er å fotografere, fotografere og fotografere. Gleder meg til å videreutvikle meg denne sommeren, å få være ute dag og natt, det er det jeg elsker. Gå og høre på Pink Floyd og se etter motiver i landskapet.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg skal ha enda en utstilling her i Fredrikstad i løpet av 2013, mest sannsynlig på Overlyssalen på Fredrikstad bibliotek, med bilder jeg kommer til å ta denne sommeren.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Noen ganger kan jeg gå ut med et bilde i hodet som jeg vil bygge videre på. Noen ganger kan jeg gå ut og bare fotografere og se hva det blir underveis.
Jeg hører folk si til meg at jeg snakker med meg selv da jeg komponerer bilde angående teknikk, komposisjon osv. Jeg bruker jo i alle fall 15-30 minutter fort på hver enkel eksponering. Om ikke lenger. Liker å komponere bildet "ordentlig", liker å få det rett med en gang og liker å bruke graderte filtre i tillegg eller ikke til Big Stopper.
- Er absolutt ikke av den typen som tar flere bilder og "limer" det sammen etterpå hjemme foran PC'en. Juks. Det har også hendt at jeg har gjort multieksponeringer, men da gjøres det på stedet under opptak og ikke hjemme i ro og mak foran PC'en.
- Når jeg kommer hjem importerer jeg det først til Nikons egen software, og så til Lightroom 4. Er det mye støv eller lignende tar jeg det igjennom PS for å fjerne det der. Men det er da også alt som blir gjort i Photoshop.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Nikon D2x, Nikon D3 og Sigma 20mm 1.8, Nikon 17-35mm 2.8, 50mm 1.4, Lee Filter; Big Stopper + grad. (hard) 0.3-0.6-0.9.
- Jeg er og har alltid vært en "utstyrs-freak", så lenge jeg kan huske har jeg rett og slett elsket alt av kameraer, fra det gamle bokskameraet som mine besteforeldre hadde til den gamle Vivitar speilrefleksen som min far hadde, fra eldgamle Canon med skrufatning til Pentax P30.
- Men allikevel er det nok ett kamera som alltid går av med seieren, i alle fall ifølge mitt hjerte; Nikon F4(E). Tror jeg har eid en 3-4 stykker i løpet av årene bare av F4'en. Er for å si det slik meget godt kjent med Nikon sine 135mm/35mm speilrefleks. Fra FE2/FM2, F3, F4 og F5. Eid og elsket alle.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Vi er jo inne i en tid slik som mange av oss pleide å drømme om før: Bildet på en skjerm bakpå kameraet, fiks ferdig fremkalt. Rask, effektiv og enkel og arbeidsflyt, i motsetning til mørkerom. Supert når man skal for eksempel sende bilder og/eller jobber i presse. Men jeg synes allikevel at det på en måte var litt mer sjel i de gamle filmkameraene enn dagens.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Uff, nei jeg vet ikke helt nå altså, har liksom ikke tatt det bildet ennå.
- Men jeg kan jo nevne et bilde som dog ikke er landskap, men i en serie jeg arbeider med nå. Det er et bilde jeg har en litt spesiell "relasjon" til, en historie i seg selv. Bildet er fra fotgjenger-broene fra Oslo S til Oslo City, Oslo Plaza og busstasjonen. Jeg satt nøyaktig samme sted selv for bare få år siden. Jeg husker også at jeg alltid gjorde mitt beste for å ikke bli gjenkjent av noen, som for eksempel venner eller bekjente av foreldrene mine. Eller gamle venner og bekjente av meg selv selvfølgelig.
- Bildet speiler mye, mer enn bare ordet "terminal", som også kan sees i anatomiens/kroppens lære som "siste kapittel" eller "kroppens siste etappe".
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Den selvvalgte portfolioen inneholder med unntak av to bilder, (fra serien "My Oslo"/"Mitt Oslo"), landskapsfotografier som er typiske for meg og det jeg hovedsakelig driver med. De har lang lukkertid og er fargerike på hver sin måte, de fleste av disse er tatt med D2x'en, før jeg fikk D3'n.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Foto.no har på flere måter hjulpet meg til å bli en bedre fotograf, fordi det er viktig med konstruktiv kritikk/tilbakemeldinger fra andre. Og jeg håper jeg klarer å bli flinkere til å være litt mer aktiv i tiden som kommer.
- Jeg kjøpte mitt første speilrefleks da jeg var rundt 10 år, det var en Nikon FE2 som jeg også kjøpte en Nikon 50mm 1.4 og en 85mm 1.8 til. Husker jeg var veldig glad i å presse T-MAX 1600 og T-MAX 3200 iso til f.eks 6400 0g 12800. Ikke fordi jeg trengte hastigheten så mye, men mer for å få den "rå kornete følelsen" som den ga. Husker jeg bla fotograferte oldemoren da hun lå for døden på et aldershjem, mens bestemoren min pleiet henne, med T-MAX 3200 som jeg presset videre til 6400 i mørkerommet. Fotograferte også Paris slik, da jeg var 11 år gammel.
- Bare så forferdelig synd at jeg ikke har et eneste bilde igjen fra denne tiden, alt er blitt borte under årenes gang, utenom et og annet bilde som faren min har på veggen sin hjemme hos seg.
- Da jeg gikk i fjerde klasse satt jeg og leste mer i Nikon-brosjyrene enn bøkene vi skulle lese i. Husker jeg forelsket meg for første gang i Nikon F-601 den gang. Det var også da min lærer Anette Gluckstad tok meg med ned til en av byens lokale TV-stasjoner. Hun hadde en mann som arbeidet litt der og hun var innom selv i ny og ne for å legge på noen kommentarer osv. Det var slik jeg fikk mitt aller første ben innenfor denne bransjen, og snart var jeg en aktiv medarbeider som styrte alt fra kamera til lys. Den gangen var det tre små aktører innenfor lokal-TV her i Fredrikstad, nå er det så vidt en halv igjen.
- Jeg husker hvordan jeg "pendlet" fra den ene stasjonen til den andre, jobbet blant annet sammen med Harald Zwart i en periode i TV Fredrikstad kan jeg huske. Fredrikstad by jubilerte da jeg gikk i syvende klasse på ungdomsskolen, da lagde jeg et helt innslag, filmet og redigerte alt selv og fikk en voksen til å legge på kommentarer etterpå, det var mye slikt jeg gjorde.
- Jeg var alltid meget aktiv og engasjert i det jeg holdt på med, regner med at det er på grunn av at jeg brenner så ille for dette. Sitter liksom i sjelen. Til mange voksnes store forargelse den gang lærte jeg ting raskere enn de selv gjorde, jeg lærte vel fort fordi jeg var såpass interessert, tenker jeg. Jeg fikk omsider også et aldri så lite bein innenfor lokalavisene, hvor jeg leverte en del bilder.
- Jeg hadde planer om å bli presse/dokumentar/krigs-fotograf, og alle som kjente til meg spådde meg en bra karriere innen dette. Men ting blir liksom ikke alltid slik som man har drømt eller håpet på.. Og ett lite feiltråkk kan resultere i flere års mareritt/konsekvens.
- For å gjøre en veldig lang historie veldig kort; Jeg endte opp med en morfin-avhengighet som til slutt resulterte i et langt liv på gata. Langt ifra det jeg egentlig satte meg mål om å gjøre. Etter nesten 16 år som sterkt opiat-avhengig er jeg i dag helt nykter, har vært det i tre gode år nå og for første gang siden dette startet for så mange år siden føler jeg at jeg nå endelig er egen herre over egen kropp. Er som å gå fra helvete til himmel, skal jeg være ærlig.
Kan du si noe om hva fotograferingen har betydd for deg for å komme ut av avhengigheten?
- Det var nok ikke foto som gjorde meg nykter, men det er den som holder meg nykter. Å kunne skape noe selv, med egne hender og tanker, er vel det som er den viktigste "driven" her. Jeg har liksom ikke gått så bra i "vanlig arbeid" på for eksempel en fabrikk eller lignende. Det tar bare noen uker så er jeg nødt til å slutte, av mangel på å skape noe selv, være kreativ og bruke hodet som det ble skapt for. Å gå i jobb bare for pengenes skyld er ikke noe for meg.
- Men det jeg kan si med sikkerhet er at jeg aldri vil begynne å bruke igjen, til det har jeg kommet for langt i dag, både i livet ellers og med foto. Hadde jeg ikke fått holdt på med fotograferingen min, hadde veien tilbake "dit" vært vesentlig kortere. 
Så det å drive med noe som står ens sjel nær, det mener jeg må være en "rød tråd" gjennom alles liv.
Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?
- Da vil vel mine første ord være: en analog fotograf i digitale tider. Selv om jeg arbeider daglig digitalt, betyr ikke det at jeg "sverger" til det digitale, heller tvert imot. Jeg har nok en svært sjelden "arbeidsflyt" i disse digitale dager, der de fleste fotografer tar flere hundre bilder kan jeg komme med for eksempel ti og synes det er helt utrolig mye. I alle fall når det kommer til natur og landskap, som er det jeg gjør mest av.
- Jeg arbeider mye med filter, for eksempel Lee's Big Stopper blir mye brukt, samt graderte ND filter. Jeg liker å bruke min tid på hvert enkelt bilde, som komposisjon osv, alt blir nøye satt opp, fra det tekniske til komposisjonen. Jeg arbeider heller nesten aldri i Photoshop eller med manipuleringer av noe slag.
- Mange tror bildene mine må være "forferdelig tweaket i PS", men sannheten er at jeg er en tilhenger av at ting skal være som de er, at selve skaperverket skal fremstå som det er, uten for mye menneskelig inngripen. Jeg redigerer bildene i Lightroom og that's it.. 8 av 10 bilder er og blir lange eksponeringer, alt fra 30 sekunder til 30 minutter.
Hvilke ambisjoner har du som fotograf?
- Jeg håper jeg vil klare å leve av natur- og landskapsfotograferingen min omsider. Jeg ønsker å arbeide med dette siden dette er det som alltid har stått meg nærmest og som jeg føler at virkelig gir meg noe tilbake. Penger og slikt er ikke akkurat noe jeg sikter etter, heller det å gjøre noe som har betydning for meg. Jeg trenger å skape noe, være kreativ og bruke meg selv.
Hvilke fotografer inspirerer deg?
- Ja, det var et vanskelig spørsmål. Jeg har liksom aldri sett så mye på andre fotografer og slikt, har alltid hatt min egen vei å gå. Har så og si aldri kjøpt fotoblader og slikt heller, vet ikke helt hvorfor, kanskje jeg bare er litt treg av meg. Akkurat som å delta i konkurranser og slike ting, er vel ikke det som interesserer meg mest, så dermed blir det til at jeg ikke gjør det heller.
- Men ettersom bildene mine blir bedre, noe jeg håper vil skje i løpet av sommeren, så vil jeg være mer aktiv og delta og prøve å få vist frem bildene mer.
- Bjørn Rørslett er mannen som jeg vil nevne her. Ingen over, ingen under, han er den han er og tar de bildene han liker å ta. Det er viktig. Også er han som meg; tilhenger av det sanne ord!
Hvor mye tid bruker du på å fotografere?
- All den tiden jeg kan. Og det å etablere seg som fotograf er dessverre ikke bare å fotografere, det går mye tid til alt fra redigering av bilder til administrering av forskjellige kunder, eposter osv.
- Men jeg ser meg selv som fulltidsfotograf ja. Nå som været begynner å bli bedre skal jeg og forloveden bo i båten mye av tiden og det eneste jeg skal gjøre er å fotografere, fotografere og fotografere. Gleder meg til å videreutvikle meg denne sommeren, å få være ute dag og natt, det er det jeg elsker. Gå og høre på Pink Floyd og se etter motiver i landskapet.
Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?
- Jeg skal ha enda en utstilling her i Fredrikstad i løpet av 2013, mest sannsynlig på Overlyssalen på Fredrikstad bibliotek, med bilder jeg kommer til å ta denne sommeren.
Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?
- Noen ganger kan jeg gå ut med et bilde i hodet som jeg vil bygge videre på. Noen ganger kan jeg gå ut og bare fotografere og se hva det blir underveis.
Jeg hører folk si til meg at jeg snakker med meg selv da jeg komponerer bilde angående teknikk, komposisjon osv. Jeg bruker jo i alle fall 15-30 minutter fort på hver enkel eksponering. Om ikke lenger. Liker å komponere bildet "ordentlig", liker å få det rett med en gang og liker å bruke graderte filtre i tillegg eller ikke til Big Stopper.
- Er absolutt ikke av den typen som tar flere bilder og "limer" det sammen etterpå hjemme foran PC'en. Juks. Det har også hendt at jeg har gjort multieksponeringer, men da gjøres det på stedet under opptak og ikke hjemme i ro og mak foran PC'en.
- Når jeg kommer hjem importerer jeg det først til Nikons egen software, og så til Lightroom 4. Er det mye støv eller lignende tar jeg det igjennom PS for å fjerne det der. Men det er da også alt som blir gjort i Photoshop.
Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?
- Nikon D2x, Nikon D3 og Sigma 20mm 1.8, Nikon 17-35mm 2.8, 50mm 1.4, Lee Filter; Big Stopper + grad. (hard) 0.3-0.6-0.9.
- Jeg er og har alltid vært en "utstyrs-freak", så lenge jeg kan huske har jeg rett og slett elsket alt av kameraer, fra det gamle bokskameraet som mine besteforeldre hadde til den gamle Vivitar speilrefleksen som min far hadde, fra eldgamle Canon med skrufatning til Pentax P30.
- Men allikevel er det nok ett kamera som alltid går av med seieren, i alle fall ifølge mitt hjerte; Nikon F4(E). Tror jeg har eid en 3-4 stykker i løpet av årene bare av F4'en. Er for å si det slik meget godt kjent med Nikon sine 135mm/35mm speilrefleks. Fra FE2/FM2, F3, F4 og F5. Eid og elsket alle.
Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?
- Vi er jo inne i en tid slik som mange av oss pleide å drømme om før: Bildet på en skjerm bakpå kameraet, fiks ferdig fremkalt. Rask, effektiv og enkel og arbeidsflyt, i motsetning til mørkerom. Supert når man skal for eksempel sende bilder og/eller jobber i presse. Men jeg synes allikevel at det på en måte var litt mer sjel i de gamle filmkameraene enn dagens.
Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?
- Uff, nei jeg vet ikke helt nå altså, har liksom ikke tatt det bildet ennå.
- Men jeg kan jo nevne et bilde som dog ikke er landskap, men i en serie jeg arbeider med nå. Det er et bilde jeg har en litt spesiell "relasjon" til, en historie i seg selv. Bildet er fra fotgjenger-broene fra Oslo S til Oslo City, Oslo Plaza og busstasjonen. Jeg satt nøyaktig samme sted selv for bare få år siden. Jeg husker også at jeg alltid gjorde mitt beste for å ikke bli gjenkjent av noen, som for eksempel venner eller bekjente av foreldrene mine. Eller gamle venner og bekjente av meg selv selvfølgelig.
- Bildet speiler mye, mer enn bare ordet "terminal", som også kan sees i anatomiens/kroppens lære som "siste kapittel" eller "kroppens siste etappe".
Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?
- Den selvvalgte portfolioen inneholder med unntak av to bilder, (fra serien "My Oslo"/"Mitt Oslo"), landskapsfotografier som er typiske for meg og det jeg hovedsakelig driver med. De har lang lukkertid og er fargerike på hver sin måte, de fleste av disse er tatt med D2x'en, før jeg fikk D3'n.
Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?
- Foto.no har på flere måter hjulpet meg til å bli en bedre fotograf, fordi det er viktig med konstruktiv kritikk/tilbakemeldinger fra andre. Og jeg håper jeg klarer å bli flinkere til å være litt mer aktiv i tiden som kommer.
Patrick Pedersen
Patrick Pedersen
Patrick Pedersen
Patrick Pedersen
Patrick Pedersen
Patrick Pedersen
Ha en flott helg!
Tor Gunnar; Takk skal du ha, var vel det jeg fikk min andre Plusphotoextract inkludering. :-)
Du er virkelig en kunstner og vi er flere som har sett på dette og dine flotte fotos - og de er utrolig flotte! Vi må også beundre deg for at du klarte å komme gjennom livet på en så dyktig måte -det er ikke lett! Jeg har jobbet på Varmestua litt og må innrømme at jeg ble overrasket over hvor mange fine mennesker som har havnet uti det, som vi sier. Jeg selv hadde store problemer med å kutte ut vanlig røyk... Vel, dine bilder er utrolig fine og jeg har lyst til å kjøpe et av dem, dvs. se på utstillingen din og evt. kjøpe da. Hvordan får man greie på når utstillingen vil bli? Lykke til videre med alt i livet. Hilsen fra Ulla