Guatemala, Kongo, India og Norge. Fire land som sjelden nevnes i samme setning. Fire land på hvert sitt kontinent, med hver sin kultur, hver sin religion og hver sine utfordringer. Men en ting har vi felles, ifølge den prisbelønte argentinske fotografen Walter Astrada. Vi har alle et stort problem med vold mot kvinner.
- Norge er regnet som et av verdens beste og tryggeste land å bo i, men tallene på vold mot kvinner er høye. Det er mye vold og mye voldtekt her, forklarer Walter Astrada til foto.no.
Det er november 2011 og Astrada har nylig ankommet Norge for et lengre opphold. Men heller enn det klassiske bildet av fjord, fjell og nasjonalromantikk som oftest presenteres i utenlandske medier, er det altså et lite omtalt, men høyst reelt problem som er bakgrunnen for Astradas opphold.
- Dette er et fantastisk land med mye bra. Men det er ikke like fantastisk for alle kvinner, fortsetter han.
Vold mot kvinner på fire kontinenter
Vold mot kvinner er et tema som har engasjert Astrada i flere år. Siden 2006 har han jobbet med et større prosjekt om vold mot kvinner på fire kontinenter. Det begynte i Guatemala og fortsatte i Kongo og India. I løpet av 2012 skal fjerde og siste del av prosjektet være ferdig, og denne gangen er altså fokuset rettet mot Norge.
- Vold mot kvinner er noe vi ofte assossierer med fattige land. Ved å vise at det skjer også her, i et av verdens tryggeste land, håper jeg å kunne vise at dette skjer overalt.
Statistikk fra Krisesentersekretariatet bekrefter dette. Mellom 2000 og 2010 ble 83 kvinner i Norge drept av sin partner eller eks-partner. I 2010 overnattet 2075 personer på et krisesenter. Flere enn 2000 av disse var kvinner og så godt som alle var utsatt for vold fra en nær relasjon. Det er denne volden Astrada fokuserer på, selv om han har hørt mye om overfallsvoldtektene som har preget byen denne høsten og vinteren.
- Det er bare en liten prosent av all vold mot kvinner. De fleste tilfeller av vold skjer innenfor husets fire vegger og det er også den volden vi hører minst om.
Det er oftest kvinnelige fotografer som engasjerer seg i saker som berører kvinner. Som mann har han fått flere spørsmål om hvorfor han engasjerer seg i akkurat dette. Men vold mot kvinner er et problem for hele samfunnet, mener Astrada, og ikke bare for de som blir direkte berørt av det.
- Det som skjer med en del av samfunnet, skjer med resten også. Det er viktig at staten tar dette alvorlig. Og det er viktig å vise at dette foregår.
Stipend fra Getty
Med statistikken som utgangspunkt og de tidligere prosjektene som bakgrunn, søkte han i fjor på Getty Images sitt årlige Grants for Editorial Photography-stipend. Som en av fem fotografer ble han tildelt stipendet, som består av $20 000, under Perpignan-festivalen i september 2011.
Knappe to måneder senere er han i Norge og har satt i gang med arbeidet. Han har besøkt krisesentre, voldtektsmottak og forsøkt å få til en dialog med politiet. Men prosjektet viste seg å være vanskeligere å gjennomføre enn han hadde trodd. Astrada opplevde at få ville snakke om temaet og enda færre ville stille opp i prosjektet.
- Jeg tror dette er tema nordmenn ikke liker å snakke om. Men det er klart at det er et problem her. For eksempel, hvorfor er det 50 krisesentre her hvis det ikke eksisterer vold mot kvinner? Hvorfor er politiet spesialtrent til å takle slike saker?, spør Astrada da vi møtes i november.
Portretter og steder
De neste ukene skjer det lite. Astrada sliter med tilgangen og ingen ønsker å la seg avbilde. Han blir nektet å snakke med ofre. Politiet vil ikke ta han imot. Frustrert, begynner han å fotografere steder der voldshandlinger har funnet sted, og tomme rom på voldtektsmottaket, gjort klare til å ta imot neste person. Lenge virker det som dette blir hele resultatet av prosjektet. Men etter over en måneds arbeid skjer det endelig ting.
- Det har gått veldig sakte, men i romjulen løsnet det. Ved hjelp av norske aviser og direktøren ved et krisesenter fikk jeg tak i to kvinner som ønsket å stille opp. Siden har jeg kommet i kontakt med flere som har vært villige til å la seg fotografere, forteller Astrada til foto.no i januar 2012.
Også politiet har gått med på å hjelpe han. Så langt er seks kvinner fotografert, og han har en liste med flere som er interessert. Astrada er imponert over de modige kvinnene.
- Men det er bra for dem også. De stiller opp fordi de ønsker å fortelle sin historie, og gjøre det kjent at slikt skjer også i Norge.
Alle kvinnene er fotografert innendørs, noen på krisesentrene, noen i sine egne hjem. Noen av bildene viser tydelige spor etter hva de har opplevd. En amputert arm, dype arr og tomme blikk vitner om livene de har levd.
Han håper å kunne portrettere totalt 20 kvinner før han avslutter prosjektet i løpet av vinteren. Portrettene skal presenteres sammen med bildene av stedene, for å sette portrettene i en sammenheng. På den måten vil også betrakteren få et inntrykk av hvordan det ser ut her, samtidig med at de får vite kvinnenes historier.
Siste del
Prosjektet i Norge er absolutt siste del av serien om vold mot kvinner. Da har han dekket fire kontinenter, og forsøkt å vise at slikt skjer overalt, dog på forskjellig vis. I Guatemala møtte han ofrene bak en statistikk som viser at over 3000 kvinner ble drept i årene 2000-2007. Han finansierte den første turen dit selv, men da han vant sin første World Press Photo-pris i 2007 brukte han prispengene på å reise tilbake og fortsette prosjektet.
- Du må virkelig bare sette i gang og gjøre den første delen selv. Hvis du bare venter, så gjør du jo ingenting. Alt du trenger er et kamera, en billett, et sted å bo og kontakter. Og det er lettere å få finansiering senere hvis du har noe å vise til, forteller han.
De siste tre delene av prosjektet har vært sponset av forskjellige stipender. Etter Guatemala reiste han til Kongo, der voldtekt brukes som våpen av begge sider i den mangeårige konflikten. Her møtte han kvinner som hadde blitt brutalt gjengvoldtatt og var vitne til at deres egne menn ble drept og partert. I India ventet kvinner som ble mishandlet livet gjennom kun fordi de var kvinner, som ble tent på og brent levende av sine menn fordi de ikke klarte å gi dem sønner. I tillegg til å fotografere, laget han også multimediaproduksjonen Undesired.
I løpet av disse årene har han har sett mye, og hørt mye. Men hvordan har det påvirket han?
- I flere år jobbet jeg så hardt at jeg ikke hadde nok tid til å stoppe å tenke på det. Jeg sørget for å være travel.
Men etter turen til India kom smellen.
- Det arbeidet var det verste. Etter å ha opplevd den psykiske volden som foregår der, måtte jeg stoppe. Jeg klarte ikke å jobbe på en stund. Jeg forsøkte å ta bilder, men alle bildene jeg tok ble dårlige.
Astrada la ned kameraet og begynte å undervise. Etter flere måneder begynte han sakte, men sikkert å fotografere igjen. Nå er han tilbake for fullt og har flere prosjekter på gang, både som fotograf og workshopholder.
- Nesten alle kjenner noen
Norgesprosjektet har vært det tøffeste i forhold til tilgang og til å få voldsofre til å stille opp, forteller han. Men han har hatt stor nytte av å kunne vise til tidligere prosjekter.
- Jeg visste at Europa ville bli vanskelig, derfor ventet jeg med dette til sist for å kunne vise frem det jeg har gjort tidligere.
De tre foregående prosjektene har vært vist i flere medier. I tillegg har han rukket å vinne to World Press Photo-priser til, samt førsteplass i PGB Photo Award i 2009, en pris i Sony World Photography Awards i 2010 og en rekke andre priser og stipender på bare noen få år.
Folk reagerer allikevel svært forskjellig på prosjektet når han forteller om det. Mens noen uttrykker at de er glade for at han er her og gjør dette, opplever han at andre har lite forståelse for det han forteller dem.
- Først blir de sjokkert. Men når de tenker seg om, så kjenner nesten alle noen som har vært utsatt for vold. Du kjenner kanskje også noen, om du tenker etter, sier han.
På spørsmål om hvilket inntrykk han sitter igjen med av kvinners vilkår i Norge etter å ha tilbrakt to måneder i landet med dette prosjektet, er han klar.
- I forhold til det landet som det er, så har jeg inntrykk av at det er mye vold mot kvinner her. Men det er vanskelig å se, og folk har vanskelig for å si "ja, jeg opplever vold". Det er noe ikke så mange mennesker snakker om. Men det er et større problem enn du tror og mange tilfeller blir aldri rapportert.
Astrada regner med å være ferdig med prosjektet i løpet av februar eller mars. I mars/april skal det være klart for visning på nettsidene til Getty Images og hans egne nettsider. Bildeserien skal også publiseres i magasiner i blant annet Italia, Frankrike og Tyskland. Men om og når vi får se bildene i Norge, vet han ikke.
- Det kommer an på om kvinnene jeg har fotografert gir sitt samtykke til det.
Se flere av Walter Astradas bilder på www.walterastrada.com
Astrada er del av Dok 11-festivalen som går av stabelen 22-25. februar i år.
Walter Astrada vil gjerne komme i kontakt med flere kvinner som har vært utsatt for vold. Har du informasjon som kan være til hjelp, kan du kontakte han på walterastrada(a)gmail.com
- Norge er regnet som et av verdens beste og tryggeste land å bo i, men tallene på vold mot kvinner er høye. Det er mye vold og mye voldtekt her, forklarer Walter Astrada til foto.no.
Det er november 2011 og Astrada har nylig ankommet Norge for et lengre opphold. Men heller enn det klassiske bildet av fjord, fjell og nasjonalromantikk som oftest presenteres i utenlandske medier, er det altså et lite omtalt, men høyst reelt problem som er bakgrunnen for Astradas opphold.
- Dette er et fantastisk land med mye bra. Men det er ikke like fantastisk for alle kvinner, fortsetter han.
Vold mot kvinner på fire kontinenter
Vold mot kvinner er et tema som har engasjert Astrada i flere år. Siden 2006 har han jobbet med et større prosjekt om vold mot kvinner på fire kontinenter. Det begynte i Guatemala og fortsatte i Kongo og India. I løpet av 2012 skal fjerde og siste del av prosjektet være ferdig, og denne gangen er altså fokuset rettet mot Norge.
- Vold mot kvinner er noe vi ofte assossierer med fattige land. Ved å vise at det skjer også her, i et av verdens tryggeste land, håper jeg å kunne vise at dette skjer overalt.
Statistikk fra Krisesentersekretariatet bekrefter dette. Mellom 2000 og 2010 ble 83 kvinner i Norge drept av sin partner eller eks-partner. I 2010 overnattet 2075 personer på et krisesenter. Flere enn 2000 av disse var kvinner og så godt som alle var utsatt for vold fra en nær relasjon. Det er denne volden Astrada fokuserer på, selv om han har hørt mye om overfallsvoldtektene som har preget byen denne høsten og vinteren.
- Det er bare en liten prosent av all vold mot kvinner. De fleste tilfeller av vold skjer innenfor husets fire vegger og det er også den volden vi hører minst om.
Det er oftest kvinnelige fotografer som engasjerer seg i saker som berører kvinner. Som mann har han fått flere spørsmål om hvorfor han engasjerer seg i akkurat dette. Men vold mot kvinner er et problem for hele samfunnet, mener Astrada, og ikke bare for de som blir direkte berørt av det.
- Det som skjer med en del av samfunnet, skjer med resten også. Det er viktig at staten tar dette alvorlig. Og det er viktig å vise at dette foregår.
Stipend fra Getty
Med statistikken som utgangspunkt og de tidligere prosjektene som bakgrunn, søkte han i fjor på Getty Images sitt årlige Grants for Editorial Photography-stipend. Som en av fem fotografer ble han tildelt stipendet, som består av $20 000, under Perpignan-festivalen i september 2011.
Knappe to måneder senere er han i Norge og har satt i gang med arbeidet. Han har besøkt krisesentre, voldtektsmottak og forsøkt å få til en dialog med politiet. Men prosjektet viste seg å være vanskeligere å gjennomføre enn han hadde trodd. Astrada opplevde at få ville snakke om temaet og enda færre ville stille opp i prosjektet.
- Jeg tror dette er tema nordmenn ikke liker å snakke om. Men det er klart at det er et problem her. For eksempel, hvorfor er det 50 krisesentre her hvis det ikke eksisterer vold mot kvinner? Hvorfor er politiet spesialtrent til å takle slike saker?, spør Astrada da vi møtes i november.
Portretter og steder
De neste ukene skjer det lite. Astrada sliter med tilgangen og ingen ønsker å la seg avbilde. Han blir nektet å snakke med ofre. Politiet vil ikke ta han imot. Frustrert, begynner han å fotografere steder der voldshandlinger har funnet sted, og tomme rom på voldtektsmottaket, gjort klare til å ta imot neste person. Lenge virker det som dette blir hele resultatet av prosjektet. Men etter over en måneds arbeid skjer det endelig ting.
- Det har gått veldig sakte, men i romjulen løsnet det. Ved hjelp av norske aviser og direktøren ved et krisesenter fikk jeg tak i to kvinner som ønsket å stille opp. Siden har jeg kommet i kontakt med flere som har vært villige til å la seg fotografere, forteller Astrada til foto.no i januar 2012.
Også politiet har gått med på å hjelpe han. Så langt er seks kvinner fotografert, og han har en liste med flere som er interessert. Astrada er imponert over de modige kvinnene.
- Men det er bra for dem også. De stiller opp fordi de ønsker å fortelle sin historie, og gjøre det kjent at slikt skjer også i Norge.
Alle kvinnene er fotografert innendørs, noen på krisesentrene, noen i sine egne hjem. Noen av bildene viser tydelige spor etter hva de har opplevd. En amputert arm, dype arr og tomme blikk vitner om livene de har levd.
Han håper å kunne portrettere totalt 20 kvinner før han avslutter prosjektet i løpet av vinteren. Portrettene skal presenteres sammen med bildene av stedene, for å sette portrettene i en sammenheng. På den måten vil også betrakteren få et inntrykk av hvordan det ser ut her, samtidig med at de får vite kvinnenes historier.
Siste del
Prosjektet i Norge er absolutt siste del av serien om vold mot kvinner. Da har han dekket fire kontinenter, og forsøkt å vise at slikt skjer overalt, dog på forskjellig vis. I Guatemala møtte han ofrene bak en statistikk som viser at over 3000 kvinner ble drept i årene 2000-2007. Han finansierte den første turen dit selv, men da han vant sin første World Press Photo-pris i 2007 brukte han prispengene på å reise tilbake og fortsette prosjektet.
- Du må virkelig bare sette i gang og gjøre den første delen selv. Hvis du bare venter, så gjør du jo ingenting. Alt du trenger er et kamera, en billett, et sted å bo og kontakter. Og det er lettere å få finansiering senere hvis du har noe å vise til, forteller han.
De siste tre delene av prosjektet har vært sponset av forskjellige stipender. Etter Guatemala reiste han til Kongo, der voldtekt brukes som våpen av begge sider i den mangeårige konflikten. Her møtte han kvinner som hadde blitt brutalt gjengvoldtatt og var vitne til at deres egne menn ble drept og partert. I India ventet kvinner som ble mishandlet livet gjennom kun fordi de var kvinner, som ble tent på og brent levende av sine menn fordi de ikke klarte å gi dem sønner. I tillegg til å fotografere, laget han også multimediaproduksjonen Undesired.
I løpet av disse årene har han har sett mye, og hørt mye. Men hvordan har det påvirket han?
- I flere år jobbet jeg så hardt at jeg ikke hadde nok tid til å stoppe å tenke på det. Jeg sørget for å være travel.
Men etter turen til India kom smellen.
- Det arbeidet var det verste. Etter å ha opplevd den psykiske volden som foregår der, måtte jeg stoppe. Jeg klarte ikke å jobbe på en stund. Jeg forsøkte å ta bilder, men alle bildene jeg tok ble dårlige.
Astrada la ned kameraet og begynte å undervise. Etter flere måneder begynte han sakte, men sikkert å fotografere igjen. Nå er han tilbake for fullt og har flere prosjekter på gang, både som fotograf og workshopholder.
- Nesten alle kjenner noen
Norgesprosjektet har vært det tøffeste i forhold til tilgang og til å få voldsofre til å stille opp, forteller han. Men han har hatt stor nytte av å kunne vise til tidligere prosjekter.
- Jeg visste at Europa ville bli vanskelig, derfor ventet jeg med dette til sist for å kunne vise frem det jeg har gjort tidligere.
De tre foregående prosjektene har vært vist i flere medier. I tillegg har han rukket å vinne to World Press Photo-priser til, samt førsteplass i PGB Photo Award i 2009, en pris i Sony World Photography Awards i 2010 og en rekke andre priser og stipender på bare noen få år.
Folk reagerer allikevel svært forskjellig på prosjektet når han forteller om det. Mens noen uttrykker at de er glade for at han er her og gjør dette, opplever han at andre har lite forståelse for det han forteller dem.
- Først blir de sjokkert. Men når de tenker seg om, så kjenner nesten alle noen som har vært utsatt for vold. Du kjenner kanskje også noen, om du tenker etter, sier han.
På spørsmål om hvilket inntrykk han sitter igjen med av kvinners vilkår i Norge etter å ha tilbrakt to måneder i landet med dette prosjektet, er han klar.
- I forhold til det landet som det er, så har jeg inntrykk av at det er mye vold mot kvinner her. Men det er vanskelig å se, og folk har vanskelig for å si "ja, jeg opplever vold". Det er noe ikke så mange mennesker snakker om. Men det er et større problem enn du tror og mange tilfeller blir aldri rapportert.
Astrada regner med å være ferdig med prosjektet i løpet av februar eller mars. I mars/april skal det være klart for visning på nettsidene til Getty Images og hans egne nettsider. Bildeserien skal også publiseres i magasiner i blant annet Italia, Frankrike og Tyskland. Men om og når vi får se bildene i Norge, vet han ikke.
- Det kommer an på om kvinnene jeg har fotografert gir sitt samtykke til det.
Se flere av Walter Astradas bilder på www.walterastrada.com
Astrada er del av Dok 11-festivalen som går av stabelen 22-25. februar i år.
Walter Astrada vil gjerne komme i kontakt med flere kvinner som har vært utsatt for vold. Har du informasjon som kan være til hjelp, kan du kontakte han på walterastrada(a)gmail.com
Christine Tolpinrud
Walter Astrada har vært i Norge siden november 2011
Walter Astrada/Reportage by Getty Images
GUATEMALA CITY, GUATEMALA - NOVEMBER 21, 2006: Yoselin Sarai Perez Hidalgo, 15, poses after filing charges against her 27 year-old boyfriend at the Public Ministry building in Guatemala City. Yoselin's mother and her aunt brought her to the Public Ministry after her boyfriend beat her. Yoselin is seeking a restraining order against him.
Walter Astrada for Oleiros Revela Grant/Reportage by Getty Images
KIBATI, DEMOCRATIC REPUBLIC OF CONGO - NOVEMBER 4, 2008: Congolese children wait inside the courtyard of the Mercy Corps clinic where UNICEF and IMC (International Medical Corps) distributed High nutrition cookies. The IMC serves mostly Internally Displaced People (IDP's) living in a camp in Kibati about 10 kilometers (6.21 miles) north of the provincial capital of Goma.
Walter Astrada for Alexia Foundation/Reportage by Getty Images
PUNJAB, INDIA - NOVEMBER 2, 2009: A group of women sits idly in their room inside a protection home in Rothak (Haryana). Many of the residents were rescued after been trafficked to be sold as wives or to work as prostitutes in Haryana and Delhi; they seem almost paralyzed by the trauma of their experiences.
Walter Astrada for Oleiros Revela Grant/Reportage by Getty Images
KIBUMBA, DEMOCRATIC REPUBLIC OF CONGO - OCTOBER 27, 2008: A Congolese woman carrying her child and belongings passes a Congolese army tank near Kibumba, about 35 kilometers (21.7 miles) north of the provincial capital Goma.
Walter Astrada for Alexia Foundation/Reportage by Getty Images
Shahin, 13 years old, polishes semi-precious stones inside a house in Jaipur, Rajasthan, India, known as the Indian city of gems on February 1, 2010. She earns 50 rupees (US$ 1) per day, most of which goes toward helping her family save for the dowry and wedding expense they will pay when she marries. Two hundred thousand rupees will be needed to pay the expenses of her wedding.
Walter Astrada/Reportage by Getty Images
NAKURU, KENYA, JANUARY 26, 2008: One of eight looters who were trying to vandalize a nearby store reacts after he was caught and beaten up by private guards in a street of Nakuru.
Walter Astrada/Reportage by Getty Images
NAIROBI, KENYA, JANUARY 17, 2008: Monday Lawiland, 7 years old, screams as he sees kenyan policeman with a baton approach the door of his home in the Kibera slum of Nairobi.