Skrevet av Marcel LelienhofJeg skjønner kritikken av juryens valg, men jeg skjønner også juryen. Årets Bilde i år, handler muligens ikke om det vi i fotomiljøet betrakter som de store pressebildene som Bruce Davidson, Capa, Abbas, eller andre dokumentarfotografer har vist oss gjennom tidene.
Dette bildet handler om en fotograf, som var på rett sted til rett tid i vår egen hovedstad. Eksotisk? kanskje ikke, men fotojournalisme handler om å formidle historier gjennom bilder, og det vi ser i bildet til Caroline Drefvelin er akkurat dette. Et godt pressebilde fryser et øyeblikk, og da er det ikke alltid en har tid og anledning til å jobbe med lys eller spennende vinkler. Bildet virker helt ubehandlet og presenteres som det er tatt, og det har jeg respekt for. Jeg har sett mange sterke pressebilder i mitt liv som har gått flere runder i mørkerom eller Photoshop for å skape den riktige stemningen.
En kan jo spørre seg om hva som er viktigst, å fortelle historien eller om bildet ser bra ut? Det som teller er om dette er et viktig bilde, og et bilde som forblir viktig i framtiden. Jeg tror det, og politisk korrekthet tror jeg ikke en slik fagjury gidder begi seg ut på. De vet hva de snakker om.
Mange andre dramatiske hendelser og store øyeblikk, er som Sandvik sier ofte dekket av mange fotografer og er således ikke veldig unike, men bildet i parken forteller seeren mye, om en bruker litt tid på det. Dette var en sak som engasjerte folk, og bildet har skapt mye debatt. At det kunne vært tatt av hvem som helst spiller ingen rolle, for det kunne mange andre bilder som er på trykk også.
Årets Bilde har langt fra samme stoppeffekt som mannen foran tanksene på Tiananmen Square, men vi er ikke der. Vi er i Oslo, og vi har egne problemer i vårt samfunn som også må belyses. Jeg er ikke sikker på om jeg ville hatt dette som førstevalg heller om jeg var i juryen, men håper jeg hadde lagt tilside mitt personlige billedsyn til fordel for den gode historien. Det er det som til syvende og sist denne saken handler om.
_________________________________________________________
Vil du være med i debatten?
Send inn leserinnlegg eller kronikk til:
desk@foto.no
_________________________________________________________
Dette bildet handler om en fotograf, som var på rett sted til rett tid i vår egen hovedstad. Eksotisk? kanskje ikke, men fotojournalisme handler om å formidle historier gjennom bilder, og det vi ser i bildet til Caroline Drefvelin er akkurat dette. Et godt pressebilde fryser et øyeblikk, og da er det ikke alltid en har tid og anledning til å jobbe med lys eller spennende vinkler. Bildet virker helt ubehandlet og presenteres som det er tatt, og det har jeg respekt for. Jeg har sett mange sterke pressebilder i mitt liv som har gått flere runder i mørkerom eller Photoshop for å skape den riktige stemningen.
En kan jo spørre seg om hva som er viktigst, å fortelle historien eller om bildet ser bra ut? Det som teller er om dette er et viktig bilde, og et bilde som forblir viktig i framtiden. Jeg tror det, og politisk korrekthet tror jeg ikke en slik fagjury gidder begi seg ut på. De vet hva de snakker om.
Mange andre dramatiske hendelser og store øyeblikk, er som Sandvik sier ofte dekket av mange fotografer og er således ikke veldig unike, men bildet i parken forteller seeren mye, om en bruker litt tid på det. Dette var en sak som engasjerte folk, og bildet har skapt mye debatt. At det kunne vært tatt av hvem som helst spiller ingen rolle, for det kunne mange andre bilder som er på trykk også.
Årets Bilde har langt fra samme stoppeffekt som mannen foran tanksene på Tiananmen Square, men vi er ikke der. Vi er i Oslo, og vi har egne problemer i vårt samfunn som også må belyses. Jeg er ikke sikker på om jeg ville hatt dette som førstevalg heller om jeg var i juryen, men håper jeg hadde lagt tilside mitt personlige billedsyn til fordel for den gode historien. Det er det som til syvende og sist denne saken handler om.
_________________________________________________________
Vil du være med i debatten?
Send inn leserinnlegg eller kronikk til:
desk@foto.no
_________________________________________________________
© Charlie Cole, Newsweek, USA
World Press Photo of the Year 1989. Beijing, People’s Republic of China, 4 June 1989 - Demonstrator confronts a line of People's Liberation Army tanks during Tiananmen Square demonstrations for democratic reform. Trying to control his breath and steady his shots Cole thought “If this kid’s going to give his life in protest I have a responsibility to nail the shot."
Årets Bilde 2007
Caroline Drefvelin
Relaterte artikler: