Lag av lys

Etter endt utdannelse ved Trent Polytechnic i Notthingham, England, kom Dag Alveng tilbake til Oslo. I 1977 etablerte han Fotogalleriet sammen med Tom Sandberg og Bjørn Høyum. Fotogalleriet har vært en viktig arena for norske kunstfotografer og etableringen av fotografiet som kunstform i Norge siden. Dag Alveng har gitt ut flere bøker og i tillegg til omfattende utstillingsvirksomhet i inn- og utland er hans arbeider representert i en rekke internasjonale samlinger og museer.

Lag av lys er delt inn i fem ulike kapitler, hvor noen inneholder en uniform serie eller prosjekt, mens andre inneholder spredte, løse arbeider fra en bestemt tidsperiode eller et sted. I tillegg inneholder boka en rekke tekster som beskriver, tolker og setter i perspektiv Alvengs prosjekter og virke.

New York, 1986-1994
Denne serien tar utgangspunkt i en tradisjonell gatefotografistradisjon, men vi treffer utelukkende fremmede i Alvengs skildringer av metropolen New York. Det er ikke det handlingsorienterte fotografisk avgjørende øyeblikket med fortellende innhold som står i sentrum, men snarere noe distansert og uhåndgripelig. Så godt som alle menneskene som befolker Alvengs New York ser ut til å være alene, dette understreker fornemmelsen av det fortapte og retningsløse i møtet med fotografiene. Finurlige sammenstillinger kommer frem i flaten i Alvengs utsnitt av verden, som også understrekes i tittelen til bildet. Tydeligst kommer dette frem i dobbelteksponeringene hvor to ulike utsnitt er eksponert over hverandre og vi får sammenstillinger som kvinne i søppelbøtte og mann med hjulkapsel som briller. Når to fotografier plasseres over hverandre i stedet for ved siden av hverandre fremheves flaten og todimensjonaliteten i fotografiet. Et fotografi i lag hentyder også til forløpet av tid og gir rom for tilfeldighetene.

Asylet, 1979-1982
Alveng tok disse fotografiene når han i sin stilling som nattevakt vandret endeløst rundt i rommene ved et psykiatriske sykehus. Selv om bildene ikke inneholder ett eneste menneske, forteller sporene etter disse mye om hvem som holder til i disse lokalene, hvordan de lever og hva som har skjedd og hva som ikke kunne skje eller aldri vil skje. Prosjektet tar utgangspunkt i en dokumentartradisjon hvor tingene er fotografert slik de var, uten inngripen fra fotografen. Allikevel er det nærliggende å tolke Alvengs fotografier som en sterk kommentar til det psykiatriske helevesenet som stiller spørsmål til bruk av tvang og kontroll i behandlingen, og ved å fokuserer på omgivelser, gjenstander og slitasje og spor etter beboerne, forteller han om reaksjonene på dette.

Sommerlys, 1979-1994
Alveng jobbet med disse bildene i nærmere 20 år, fra en rekke sommer-opphold på Koster og Hvasser med familie og venner. Fotografiene representerer noe veldig personlig og nært, men oppleves ikke nødvendigvis som private, fordi lyset trer frem som selve hovedmotivet i denne serien hvor han representerer opplevelsen av det skandinaviske sommerlyset fotografisk i sort og hvit samt alle gråtsjatteringene imellom. Spesielt benytter han spekteret i høylysene øverst på skalaen; vi blir blendet, - noe som fremhever opplevelsen av bildene som mer abstrakte og fokuser på stemningen fremfor det som er avbildet. Å fokusere på stemninger appellerer til følelsene fremfor logikken og fornuften, og bidrar til at vi kan lese disse bildene i lys av de følelsene de frembringer; lyset, varmen, samværet og ikke minst sommerstedet. I Sommerlys blander Alveng hukommelse, minner og lys sammen til fotografisk poesi.

Boken presenterer også tidligere arbeider av Dag Alveng fra Frankrike 1980, hvor veien, landskapet og interiørene står i fokus. Vi ser allerede her hans interesse for tidsintervaller i Kubbe, Bourgogne, 1980 og Brent, Bourgogne, 1980, hvor vedkubben i neste bilde er nedbrent og vi ser spor etter flammen på murveggen bak. I Arbeider, 1980-1987 vises utdrag fra ulike serier og enkeltarbeider fra 80-tallet, bl.a. utsnitt fra USF-verftet i Bergen etter at sardinfabrikken ble avviklet og før det ble omgjort til kultursenter og fra samarbeidsprosjektet med billedkunstneren Sissel Tolaas som tar utgangspunkt i hestens dødsøyeblikk og forråtnelses og forvandlingsprosessen.

Per Charles Molkom presenterer Alveng i sitt tekstbidrag til boka Øyne som ser, som en som har en spesiell evne til å se og oppfordrer oss som betraktere til å fokusere på og ta oss tid til å se i møtet med Dag Alvengs fotografier. For å få utbytte av fotografiet må vi som betraktere også investere for å få noe tilbake.

www.alveng.no