Mer om fagfotografenes utdanning

Du fikk mange reaksjoner på intervjuet du ga sist, Terje Marthinusen. Er spørsmålet om utdanning så kontroversielt?

Det virker som om det provoserer at en gammel gubbe, som også er etablert fotograf, har synspunkter på dagens tilbud om utdanning for de som gjerne vil bli fotografer. Saken er jo den at det er mange halvgamle og gamle gubber som på frivillig basis (uten økonomisk kompensasjon) engasjerer seg i utdanningsproblematikken. Vi vil ivareta yrkets fremtid. Vi har sett at tilbudet stadig har blitt dårligere og vi vil gjerne at unge mennesker, som har lyst til å bli fotografer, kan få et anstendig tilbud.

Utdanningen er i dag politisk styrt. Det er politikerne som bestemmer hvilke skoler vi skal ha, hvor mange kroner som skal brukes og hvordan skolene skal bygges opp. Altså er det politikerne som bestemmer kunnskapsnivået i Norge. Politikerne har selv innsett at utdanningen i Norge har blitt så redusert at den nå ligger på et for lavt nivå. Derfor Kunnskapsløftet.

Vi vil ha en utdanning hvor kommende fotografer kan få en meningsfylt og fornuftig innføring i faget. Da trenger vi en ordentlig fagplan, kompetente faglærere, skolebøker, og en stadig oppgradering av det som skjer på den digitale fronten.

Vi vil at når elever er ferdige med Medier og Kommunikasjon skal kunne beherske flere typer kameraer, kunne hovedreglene i lyssetting, komponere et bilde, bruke verktøyene i Photoshop, ha fått en god innføring i fargestyring. Kort og godt forstå at det å skape et bilde er ikke en tilfeldighet. Utdanning må ivareta dagens krav.

Hvordan fungerer fdn som debattforum?

Det er interessant å se hvor mange som engasjerer seg. Registrerer at noen ikke klarer å se en sammenheng, men plukker ut enkeltord eller setninger og henger seg opp i det. Selvfølgelig er det slik at alle leser og oppfatter etter hvilket ståsted og erfaringer de har, men sånn vil det alltid være.


Hvor er fagfotografene?

Følger norske fagfotografer med på hva som skjer på fdn? Det er sikkert mange fagfotografer innom fdn. Hvorfor alle ikke engasjerer seg i diskusjoner i særlig grad har kanskje noe med temaene som blir diskutert og gjøre.


Kan du forklare på hvilken måte fotograftittelen er beskyttet og ubeskyttet?

Ved norsk lov er bare mester-tittelen beskyttet. Da er vi inne i håndverkstradisjoner i Norge og det lovverket som skal verne om fagene og som skal sette en faglig standard.

Lærlinger som tar svennebrevet har ingen beskyttet tittel. Årsaken til dette er at det skal være muligheter for selvlærte (naturtalenter og selvbyggere) å kalle seg fotograf.

Så må det nevnes at som fotograf kan man ikke hvile på sine laurbær, men må være i stadig utvikling. Man bygger sten på sten i hele yrkeslivet sitt.

Alle fag har sine foreninger. Disse foreningene arbeider for fagene. I Norge er fotografene organisert i mange små foreninger og blir ikke hørt. En forening skal ikke bare være en sosial forening, men også en forening som arbeider for bedre vilkår for sine medlemmer, noe som også kommer de tilgode som ikke er medlemmer. En forening bør også utvikle seg i takt med tiden. En forening er også avhengig at frivillige gratisarbeidende støttespillere.

Dersom alle fotografer hadde vært organisert i én forening kunne vi vært en større pressgruppe. Den eldste og største foreningen er NFF.


Hva vil du si er en riktig definisjon på en profesjonell fotograf?

En profesjonell fotograf er en fotograf som lever av og for fotografering. En som behersker faget sitt, har høy faglig kompetanse, følger med på utviklingen, har faglig bredde, kommuniserer og samarbeider med kundene sine, kan komme med innspill for å løfte en idé videre, leverer arbeidet sitt som avtalt og til riktig tidspunkt.


Hvorfor trenger vi en høyskole for fotografi i Norge – kan ikke våre fotografer utdannes i utlandet?

Faget er lett å undervurdere. Alle fotografer må gjennom en modningsprosess. Kunnskapsområdet er stort. En høyskole vil kunne bidra i en personlig modnings- og utviklings-prosess. To år i bedrift med påfølgende svennebrev etter to år på MK er ikke nok "kapital" til å stå på egne ben. En høyskole vil korte ned på modningsprosessen, den personlige utviklingen vil gå raskere. Forutsatt at alt skjer i riktig rekkefølge; grunnutdannelse, i bedrift, svenneprøve, høyskole.
En BA i fotografi uten å beherske det grunnleggende, setter BA-en på "vent" inntil det grunnleggende kommer på plass i etterkant. En vanskeligere vei for de fleste.

Det er jo feil at det skal være nødvendig å reise til ut av landet for å få en BA i fotografi. Det burde Norge se seg råd til.

Kan du forklare hvorfor det er vanskelig å få lærlingeplass?

Med dagens standard på de fleste som kommer inn i lærlingeordningen koster det for mye for opplæringsbedriften. Husk at en fotobedrift er enhver som er registrert i Brønnøysundregisteret som enkeltmannsforetak eller AS. En fotobedrift kan altså bestå av én fotograf. Dersom en lærling krever 30% av tiden din i ett år til ren opplæring, hvem betaler det? Jo – den enkelte fotograf/bedrift i form av enten tapt inntekt eller lengre arbeidsdager.


Når unge mennesker ønsker en fotoutdannelse, hva er det som møter dem?

Det må være vanskelig å forholde seg til. Det finnes mange privatskoler med varierende kvalitet, men ingen av disse avslutter med et svennebrev. Det ville klart være en fordel med et offentlig tilbud som er bedre enn det vi har i dag. Minner om at en offentlig skole er "gratis", det er ikke en privat skole. Det beste for alle ville jo være å få en god utdannelse uten å starte en yrkeskarriere med for store lån. Fotografyrket krever store investeringer: kamera, lys, data, programvare, printer, lokale mm. Det går an å ta kontakt med NFF der får de unge veiledning og råd av sekretariatet.


Hvordan kan man finne saklig informasjon om utdanningstilbudene, og hvordan kan man vurdere dem som ny søker i markedet?

Gå på nettet www.yrke.no og www.svenn.is.no der finner du meget god innformasjon om fagutdanningen


Hvordan oppfatter ungdommen de eldre fotografene?

Jeg oppfatter det slik at mange unge ser på de eldre fotografene som noe som er utgått på dato, at kompetanse, kreativitet, evne til fornying og nysgjerrighet forsvinner jo eldre man blir. Andre unge ser på eldre fotografer som en ressurs, noen de kan hente støtte fra. Sannheten er jo den at fotografer finnes i alle varianter, flinke og ikke flinke, nysgjerrige og trøtte, oppdaterte og ikke oppdaterte. Dette har ikke noe med alder å gjøre. Heldig er den unge fotografen som har en gammel gubbe å støtte seg til, med den kompetansen og erfaringen som er der. Den eneste måten å skaffe seg mer erfaring og kompetanse på er jo å leve et liv, det skjer noe mens man lever........og at man tar til seg det som skjer på veien. Personlig synes jeg, som er en eldre fotograf, at det er morsomt å få være med i utviklingen til en ung fotograf som vil noe.