Kristine Henriette Kroder-Schille

Med 2 barn og mann, stasjonsvogn og bikkje, bor Kroder-Schille for tiden utenfor Amsterdam og utdanner seg til fotograf. Opprinnelig er hun utdannet teater- og dramapedagog med fordypning i regi, fortellerkunst og dramaturgi. Det er absolutt ingen dum bakgrunn å ta med seg videre i en karriere som fotograf.

- Min fotografiske CV er skrekkelig kort. Jeg er som et spedbarn å regne i fotografiets verden. Frem til september 2010 ante jeg ingenting om blender, lukker, iso, RAW, color management, og photoshop. Jeg er glad i bilder og har alltid vært det. Jeg er glad i å fortelle en historie og formidle både det verbale og ikke-verbale. Jeg er god på regi og dramaturgi i formidling, men har ikke brukt fotografiet som formidlingsverktøy før jeg i 2006 begynte å leke med mine egne og andres bilder som en hobby. En hobby som ble til fulltidssyssel og virkelig læring da jeg begynte på De Nederlandse Fotovakschool i September 2010.

Nå går Kroder-Schille på studiet fotografische vormgever på De Nederlandse Fotovakschool. Planen hennes er å bli ferdig i juli i år.


Hvor lenge har du vært medlem av foto.no?

- Jeg har vært medlem siden 28.01 2011. Etter et halvt år på skolen ble jeg klar over at det ikke var nok å sette seg inn i den Nederlandske fotoverdenen, men at jeg parallelt ble nødt til sette meg inn i det norske markedet. Planen er jo å flytte tilbake til Norge til sommeren 2012. Jeg synes Foto.no var en god side med mange tilbud og ikke minst fristet Årets fotograf. Hadde jo planlagt å vinne den konkurransen og benytte meg av utstilling på Cyan som en fin, fin start på yrkeslivet i Norge.


Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?

- Selv om jeg fikk kamera i julegave som liten, et sånt rart lite skeivt ett, med blitzblokker til å sette på og vri rundt, med fire blits per blokk og hadde foto som valgfag i 6 måneder på ungdomskolen, var det egentlig ikke noe jeg drev mye med før i 2006.

- I 2006 begynte jeg å leke med bilder. Tok litt bilder selv med mitt Canon 450D. Alltid på full automatikk. Jeg jobbet en del med gamle bilder som jeg brukte som deler til nye bilder. Eksperimenterte med trykking, håndlagede papir, stoff, lim og lakk. Dette endte med et par utstillinger på kafeer og festivaler på Østlandet og i Narvik.

- Sommeren 2009 flyttet vi til Nederland der jeg var hjemme med min yngste sønn. Jeg er svært lite anlagt for å være hjemmeværende husmor og ble den litt rare utlendingen som gikk på supermarkedet 4 ganger om dagen og latet som om jeg hadde glemt å kjøpe melk bare for å treffe mennesker.

- Det ble ganske raskt klart for familien at det ble nødvendig å få mor ut av huset. Og ganske klart for mor at hun ville lære mer om å ta bilder. Jeg var ikke sikker på om ny utdannelse var det som måtte til. Kanskje et fotokurs kunne gjøre nytten for en husmor som kjedet seg.
I løpet av vinteren og våren 2010 dro jeg på intervju på litt forskjellige fotoskoler.

- På en av fotoskolene ble jeg fortalt at det jeg laget var på grensen til kitsch. At jeg tydelig hadde noe jeg ville si, men at jeg stammet når jeg forsøkte å få det ut. Jeg fikk i forkant av intervjuet et spørreskjema som jeg måtte fylle ut som skulle avdekke mine fotokunnskaper. Jeg kunne ikke svaret på et eneste av spørsmålene. Jeg ante ikke hva Iso, blender eller lukker var eller forholdet mellom dem. Jeg følte meg gammel, utdatert og generelt litt utenfor kan man si. Jeg gav opp tanken på utdanning.

- Sommeren 2010 dro jeg tilfeldigvis innom De Nederlandse Fotovakschool og følte meg hjemme med en gang. Jeg ble oppmuntret av en lærer som så det jeg hadde gjort tidligere og jeg søkte.

- Dessverre kom jeg ikke inn, siden studiet jeg søkte på var fullt. Men som den stae Nordlendingen jeg er, ringte jeg skolen annenhver dag hele sommeren og spurte om det var blitt en ledig plass. Etter noen uker var skolen litt lei, tror jeg, og jeg fikk beskjed om de forsto at jeg var over gjennomsnittlig motivert og at de derfor utvidet klassen med 1 plass. Jeg var inne!

- Etter det har jeg vært klassens bestemor. Og hatt en bratt læringskurve! Jeg har tatt et nytt fag på et nytt språk (lærte meg Nederlandsk ved å bruke det da vi flyttet hit i august 2009) Jeg har tatt 4 års studier over to år med to små barn hjemme. Studiet var nok en litt bedre ide før jeg begynte, enn mens det har stått på, men jeg har det fryktelig gøy og har funnet min hylle. Jeg har sluttet å stamme og begynt å få ut det jeg vil si.


Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?

- Jeg vil beskrive meg som en som er i ferd med å finne seg selv som fotograf. Jeg jobber med å finne, utvikle og bli trygg på min egen håndskrift som fotograf. Jeg er ingen studiofotograf og er veldig lite opptatt av det tekniske og utstyr. Jeg vil helst gjøre så mye som mulig med kameraet mitt og så lite som mulig i Photoshop etterpå. Jeg jobber veldig intuitivt. Jeg elsker naturlig lys og levende liv.

- Jeg liker å være tett på de jeg fotograferer og er generelt veldig glad i mennesker og synes alle har en historie. Det er nok historiene og nysgjerrigheten som driver mitt ønske om å ta bilder. Jeg elsker å være bak kameraet og fange min versjon av det jeg ser. Jeg forteller historier men ikke i en klassisk aristotelisk dramaturgi fra a til å. Jeg ønsker ikke å gi alle svar eller tvinge den som ser bildene mine til å høre min versjon av fortellingen, men heller gi rom for at betrakter skal finne sine egne fortellinger i bildene mine.

- Jeg jobber ofte konseptuelt. Jeg er perfeksjonist på den måten at jeg ikke vil gi meg før jeg får den rette følelsen i bildene mine. I følge mannen min kan jeg være hakket for streng med meg selv. Jeg liker å jobbe mye og intenst.


Hva inspirerer deg som fotograf?

- Jeg er nysgjerrig og lurer på mye. Jeg lar meg inspirere av livet rundt meg, det dagsaktuelle: Både de store hendelsene, men mest av alt de små hverdagstingene som vi lett tar for gitt. Jeg syns det er spennende med grensen mellom den private og den offentlige versjonen av oss mennesker. Jeg synes det er fantastisk at jeg driver med et fag der jeg bør bruke tid og penger på musikk, bøker, kunst, film og teater for å bli bedre til å gjøre jobben min.

- Jeg har en lærer som mener vi trenger fulle ryggsekker med erfaring og inspirasjon for å kunne balansere vekten av kamera på brystet. Han oppfordrer oss til å gjøre noe hver uke for å fylle ryggsekken!

- Jeg syns jeg er veldig heldig som kan sitte med ei god plate på øre og ei god bok i fanget og samtidig ha god samvittighet for at jeg jobber.


Hvilke ambisjoner har du som fotograf?

- Jeg syns ikke det er noe poeng i å gjøre noe om man ikke vil gjøre det bra. Jeg har som ambisjoner å leve av bildene mine og bli så dyktig som jeg kan bli på mitt felt. Jeg elsker å lære . Drømmen er å jobbe 50 % redaksjonelt, gjerne i et magasin som D2, A-magasinet eller lignende og 50% med eget arbeid.

- Ja, det stemmer dette er en eneste stor søknad: Jeg kommer tilbake til Norge i juli og trenger jobb: ring meg!!


Hvilke fotografer inspirerer deg?

- Jeg lar meg inspirere av Nan Goldin, Darcy Padilla, Leonie Hampton, Philip Toledano, Thirza Schaap, Antione D’Agata, Ryan McGinley. Alexander Gronsky , Behance Network, Gup Magazine, Photoq.nl, Foto.no, Archives, Foam magazine.

- Av norske fotografer og også foto.no-medlemmer kan jeg nevne Margaret de Lange , Bjørn Sterri, Marie Sjøvold, Tommy Næss, Kjetil Gylland, Ioannis Lekais og mange flere som jeg har glemt nå.

- Nesten alt jeg ser av bilder inspirere meg på en eller annen måte.


Hvor mye tid bruker du på å fotografere?

- Jeg tenker, sover og spiser fotografi. Studiet mitt er veldig intenst og tar opp fulle arbeidsuker, kvelder, netter og noen timer både lørdag og søndag.

- Jeg bruker mye tid på fotografi, men egentlig ganske liten tid bak kameraet. Jeg leser en del, oppsøker utstillinger, lytter til musikk og ser filmer, surfer nettet på jakt etter inspirasjon og godbiter, lager ideskisser og observerer.


Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt (eller bilde) fra ide til ferdig resultat?

- Jeg jobber som sagt veldig intuitivt med bildene mine, og har nok en scenisk tilnærming til det jeg vil. Jeg bruker mye tid på å la fotoprosjektene min leve på ideplanet. Jeg skriver tusen små lapper rundt omkring med stikkord, ideer og små skisser. Disse burde helt klart vært samlet i en liten notatbok i stedet for baksidene av kvitteringer, barnetegninger og gamle konvolutter, og jeg har lovet mannen at jeg skal bli flinkere, men foreløpig er idefasen min nokså kaotisk.

- Når jeg begynner å få på plass ideen min eller mer følelsen av ideen min, lager jeg ofte moodboards. Når jeg først går i gang med kamera er følelsen av hva jeg vil lage så sterk at jeg bare lar det gå av seg selv og tenker veldig lite på teknikk, eller planlagte bilder. Elsker det når jeg kjenner i magen at der, der satt den.


Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?

- Jeg har et veldig avslappet forhold til utstyr, har ikke behov for det nyeste, beste, fineste, største i det hele tatt.

- Gjennom studiet har jeg vært innom alt fra pin hole til digre TC’er, og jeg er nok mest sjarmert av utstyr som gir et visst rom for tilfeldigheter og spennende overraskelse i bildene mine.

- Jeg jobber nå med et Canon 450D, med et slitent 18-55mm standard objektiv + 50 mm 1.4, og en gammel Mamiya C3 som jeg tilfeldigvis fikk av sønnen til en dame jeg gav norsktimer til det første året vi bodde her i Nederland og en SX-70.

- Ellers samler jeg på gamle kameraer som jeg leker med når muligheten er der.

- Jeg har troen på at det er fotografen som skal gjøre jobben uansett utstyret og ikke utstyret som skal gjøre jobben uansett fotograf.


Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med?

- Det må nok bli det aller første bildet jeg sendte inn til Årets fotograf 2011 på foto.no. Bildet er av min eldste sønn Bram. Jeg hadde innspurt til eksamen og skrekkelig mye arbeid som jeg måtte få unna og som alle småbarnsforeldre vet kommer barnesykdommer alltid når det absolutt ikke passer. Jeg måtte derfor bytte ut store fotoplaner og sett -bygging og studioavtaler med kløe, hvitvask, gråting og vannkopper.

- En av oppgavene jeg måtte få ferdig var et inspirasjonsfotografi på bakgrunn av Horst P. Horst ”Mainbocher Corset”. Vel, her satt jeg fanget i hjemmet med et sykt barn som trengte avledning fra kløe, så etter en natt med nattevåk og grubling over eksamenssituasjonen tok ideen form og vi gikk i gang. Det var vel egentlig den første gange jeg turte å stole på mine egne ideer og lage et bilde basert på den følelsen jeg ville skape. Og jeg ble godt fornøyd med resultatet av en times lek med min sønn Bram. Han er nå er en av mine beste samarbeidspartnere både på ideer og med kameraet. Jeg hadde helt klart det bildet på eksamensdagen som var lengst unna originalen, men også det som ble belønnet med høyest poengsum.


Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?

- Jeg synes ikke det er lett å sette sammen en portfolio eller beskrive det utvalget. Jeg jobber mye med å sette sammen en Portfolio nå og en nettside som skal være representativ for meg som fotograf og gi en profil til potensielle oppdragsgivere. Den portfolioen jeg har sendt med her er et utdrag fra studieportfolioen min og noe eget arbeid. Altså en ekte hummer og kanari-portfolio. Jeg viser smakebiter fra arbeid både med mitt Canon, mitt analoge mellomformat og Sx-70. Det er utdrag fra forskjellig serier jeg har laget og noen illustrasjoner.

- Jeg har også lagt ved en link til et online magasin som jeg har gjort alt arbeidet med både det fotografiske og layout:

http://issuu.com/kristineks/docs/alzheimerawarenessmag


Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?

- Uten tvil!

- Jeg er innom foto.no daglig. Jeg lærer masse om hva jeg vil og hva jeg ikke vil. Hva som er viktig for meg og hva som er uviktig. En av de tingene som har vært mest lærerikt for meg har vært deltagelse i konkurransen Årets fotograf. Det å velge ut arbeid for hver runde er utfordrende. I tillegg har jeg vurdert de andre innsendte bidragene i hver runde og laget min egen topp 10 juryering med begrunnelser og sammenlignet dette med juryens begrunnelse og utvelgelse. Dette har vært veldig bevisstgjørende i forhold til å øke forståelsen min av bildekommunikasjon, bildekritikk og vurdering av hva som trigger meg med fotografier. For meg har det handlet mye om å komme nærmere en forståelse for hva som gjør et bilde godt, hva som treffer og berører meg.

- Jeg synes også det er veldig gøy å lese jurymedlemmenes kommentarer på hva de ser etter i et bilde i forkant av innsendingen.

- Jeg lærer også masse av forumet både faglig og ikke minst sosialt.


Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?

- Jeg er jo en nybegynner både som fotograf og som foto.no-medlem og skal derfor gå litt stille i dørene. Jeg kan bare uttale meg om det siste året. Jeg må innrømme at jeg ikke er av den aktive sorten, men mer en kikkertype. Det kommer rett og slett av at jeg ikke har ork til å delta i diskusjoner som raskt sklir over i det usaklige og dritkasting.

- Veldig kudos til foto.no som har tatt grep om forumet og gjør en innsats for å renske opp i usakligheter og diskusjoner som fjerner seg mer og mer fra fotografiet. Jeg er ei dame med en god del temperament og er veldig glad i en skikkelig diskusjon, men den får holde seg på et saklig nivå ellers gidder jeg ikke. Barnslig krangling får jeg nok av på hjemmebane med to viltre sønner.

- Det er alltid rom for forbedring og utvikling ,men jeg må si at jeg syns foto.no er i stadig utvikling og har forbedret seg kontinuerlig i løpet av mitt første år som medlem. Jeg aner ingenting om hvordan dotten har vært i sine først 14 år, men jeg tenker jeg henger rundt og følger med de neste 15!

- Årets fotograf 2011 gav mersmak og jeg gleder meg til 6 runder med læring i 2012. All ære til foto.no som skapt en så flott og seriøs nettsted for fotografer på alle nivåer.