Hjemløs

Første gang Marthe Amanda Vannebo tok bilder av Åge Aleksandersen og Sambandet var i 2008. Men de første ordentlige bildene, i følge henne selv, tok hun på Studentersamfundet i Trondheim i 2009.

Den gang holdt hun seg på avstand. Hun sa ingenting. Ingen sa noe til henne. Året etter fotograferte hun dem på Rockefeller i Oslo. Åge ville se bildene hun tok, og responsen var positiv. Hun var innenfor. Det ble turné, studio og hele pakken en rekke fotografer drømmer om. Hun fikk tilgangen som er nødvendig for at det ikke bare skal bli et prosjekt som forsvinner i den store mengden.

Det var musikk som var Vannebos inngang til fotografiet. Hun hadde latt seg fasinere av Anton Corbijns portretter av musikere, Pennie Smiths bilder av The Clash og ikke minst Paal Audestads Kaizers Orchestra-prosjekt.

- Disse tre fotografene gjorde noe som for meg fremsto som det mest eksotiske man kunne gjøre - det å dokumentere rockeband. På veien, på scenen, bak scenen. Usminket og ekte, skriver hun i forordet i boken.

Det ble Åge og Sambandet fordi det var det hun hadde så veldig lyst til. Hun hadde et nært forhold til musikken. Hun synes Åge Aleksandersen var interessant, men også mystisk.

- Åge var en jeg hadde og har enormt stor respekt for. Ikke bare er han selve gudfaren innen norsk rock og har skrevet låter som er større enn størst, han er også et utrolig fint menneske.

Boken gir det den lover. Den tar leseren med på en reise bak scenen, på scenen, i studio, i øvingslokalet. Sort/hvitt-fotografiene er godt håndverk. De vitner om en fotograf som vet hva hun holder på med. Som har det nødvendige blikket, som tar betrakter med inn i en verden man vanligvis ikke ser andre steder enn i fotobøker eller i dokumentarfilmer. En fet prikk over i'en er Åge Aleksandersens håndskrevne kommentarer til en rekke av bildene.

Førsteopplaget er på 3000 eksemplarer. Det er forståelig nok snart tomt i butikkene. Men et eksemplar av førsteopplaget er et godt julegavetips til alle fotointeresserte rockere.