Kameraet har fått bildebrikken vi kjenner fra M11 og Q3, og har i utgangspunktet drøyt 60 megapiskler, men hvis du synes dette er for mye, kan du også jobbe med 36 eller 18 megapiksler, og få råbilder i disse oppløsningene.
Autofokus er oppgradert og har nå bedre motivgjenkjenning og selvfølgelig både kontrast- og fasefokus.
Leica har lagt mye vekt på ergonomien. Kameraet er litt mindre og lettere (79g), og har fått litt oppgraderte knapper. Det har dukket opp et nytt hjul til venstre for søkeren, som i utgangspunktet er et ISO-hjul, men som du kan omprogrammere til å gjøre noe annet, hvis du ønsker. Det samme gjelder knappene. Hold dem inne, så dukker det opp en meny der du kan tilegne knappen funksjoner. Hver knapp har to funksjoner ved enten enkelttrykk eller dobbelttrykk. Det kan kanskje bli litt forvirrende i begynnelsen, men kan bli veldig kraftig når du blir vant til det.
Det er også nye menyer, nye fonter og en Q-meny der du kan endre omtrent alt du ønsker, så det bør være kjapt å stille inn kameraet til ethvert behov som dukker opp.
Av/På-bryteren er byttet ut med en knapp over skjermen på venstre side. Det er mange meninger om å ha den funksjonen plassert der, men det Leica har gjort, som er litt smart, er at den lyser hvitt når kameraet er på, rødt når det lader via USB og grønt når det er fulladet – kanskje mer kult enn banebrytende, men uansett fiffig.
Det er plass til to minnekort, ett CFexpress B og ett SD (UHS II).
Så vidt vi kan se, har ikke Leica inkludert Content Credentials i denne modellen, noe vi synes er skuffende. Content Credentials er et system for å registrere endringer som gjøres i bildene, så man kan se om de er ekte, og ikke manipulerte utover det som er normen, eller KI-genererte. SL3 burde være et utmerket reportasje- og dokumentarkamera, og dermed en naturlig kandidat for en slik funksjon.
Kameraet er tilgengelig fra i dag, og prisen blir 84 000 kroner for kamerahuset.
Autofokus er oppgradert og har nå bedre motivgjenkjenning og selvfølgelig både kontrast- og fasefokus.
Leica har lagt mye vekt på ergonomien. Kameraet er litt mindre og lettere (79g), og har fått litt oppgraderte knapper. Det har dukket opp et nytt hjul til venstre for søkeren, som i utgangspunktet er et ISO-hjul, men som du kan omprogrammere til å gjøre noe annet, hvis du ønsker. Det samme gjelder knappene. Hold dem inne, så dukker det opp en meny der du kan tilegne knappen funksjoner. Hver knapp har to funksjoner ved enten enkelttrykk eller dobbelttrykk. Det kan kanskje bli litt forvirrende i begynnelsen, men kan bli veldig kraftig når du blir vant til det.
Det er også nye menyer, nye fonter og en Q-meny der du kan endre omtrent alt du ønsker, så det bør være kjapt å stille inn kameraet til ethvert behov som dukker opp.
Av/På-bryteren er byttet ut med en knapp over skjermen på venstre side. Det er mange meninger om å ha den funksjonen plassert der, men det Leica har gjort, som er litt smart, er at den lyser hvitt når kameraet er på, rødt når det lader via USB og grønt når det er fulladet – kanskje mer kult enn banebrytende, men uansett fiffig.
Det er plass til to minnekort, ett CFexpress B og ett SD (UHS II).
Så vidt vi kan se, har ikke Leica inkludert Content Credentials i denne modellen, noe vi synes er skuffende. Content Credentials er et system for å registrere endringer som gjøres i bildene, så man kan se om de er ekte, og ikke manipulerte utover det som er normen, eller KI-genererte. SL3 burde være et utmerket reportasje- og dokumentarkamera, og dermed en naturlig kandidat for en slik funksjon.
Kameraet er tilgengelig fra i dag, og prisen blir 84 000 kroner for kamerahuset.
